1 Kongebok 22:9
Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
Da kalte Israels konge pa en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mikaja, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge til seg en av hoffmennene og sa: "Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla."
Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Da kalte kongen av Israel på en offiser og sa: "Skynd deg hit til Mikaja, sønn av Imalah."
Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'
Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Da kalte Israels konge en offiser og sa: «Skynd deg hit, Mikaia, Imlahs sønn.»
Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»
So the king of Israel called an officer and said, 'Quickly bring Micaiah son of Imlah.'
Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Da kaldte Israels Konge ad en af Kammertjenerne og sagde: Hent snart Michæas, Jimlas Søn.
Then the king of Israel called an officer, and said, Hasten hither Micaiah the son of Imlah.
Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Bring here Micaiah the son of Imlah quickly.
Then the king of Israel called an officer, and said, Hasten hither Micaiah the son of Imlah.
Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."
Så kongen av Israel kalte på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
Then called the kynge of Israel a chamberlayne, and sayde: Brynge hither soone Micheas the sonne of Iemla.
Then the King of Israel called an Eunuche, and sayde, Call quickely Michaiah the sonne of Imlah.
Then the king of Israel called a chamberlayne, & sayde: Fet Michea the sonne of Iimla hyther at once.
Then the king of Israel called an officer, and said, Hasten [hither] Micaiah the son of Imlah.
Then the king of Israel called an officer, and said, Get quickly Micaiah the son of Imlah.
And the king of Israel calleth unto a certain eunuch, and saith, `Hasten Micaiah son of Imlah.'
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imlah.
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imlah.
Then the king of Israel sent for one of his unsexed servants and said, Go quickly and come back with Micaiah, the son of Imlah.
Then the king of Israel called an officer, and said, "Quickly get Micaiah the son of Imlah."
The king of Israel summoned an official and said,“Quickly bring Micaiah son of Imlah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre ham?
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
5Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
25Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham lite brød og lite vann til jeg kommer vel tilbake.
28Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, opp til Ramot i Gilead.
23Da trådte Sidkia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.
26Og dere skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham knapp kost, brød og vann, til jeg kommer tilbake i fred.
27Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.
12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
5Da han kom dit, satt offiserene. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kommandant. Jehu spurte: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, kommandant.
12Da sa de: Det er ikke sant! Fortell oss det! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
41Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Kongen gav befaling til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener:
3Ta så oljeflasken og hell den over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Lukk deretter døren etter deg og flykt uten å nøle.