1 Kongebok 22:24
Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: «Hvor gikk Herrens ånd fra meg, for å tale til deg?»
Da trådte Sidkia, sønn av Kena'ana, fram og slo Mikaja på kinnet og sa: Hvilken vei gikk HERRENs And fra meg for å tale til deg?
Da kom Siddkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: "Hvordan gikk Herrens Ånd over fra meg til å tale til deg?"
Sakarja, Kenaanas sønn, nærmet seg og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale med deg?»
Men Sedekia, sønn av Kenaanah, trådte frem, og slo Mikaja på kinnet, og sa: "Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?"
Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvor er Herrens ånd gått over fra meg til å tale med deg?
Sikja, sønn av Kenana, gikk bort og slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?'
Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Men Sedechias, sønn av Chenaanah, nærmet seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, fram, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Then Zedekiah son of Chenaanah went up and slapped Micaiah on the cheek and demanded, 'Which way did the spirit of the LORD go when he left me to speak to you?'
Da nærmet Sedechia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Da gik Zedekias, Kenaanas Søn, frem og slog Michæas paa Kindbenet og sagde: Hvor er den (Vei, paa hvilken) Herrens Aand er gaaen over fra mig til at tale med dig?
But Zedekiah the son of Chenaanah went near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of the LORD from me to speak unto thee?
Men Sedechia, sønn av Kena'ana, gikk nær og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?
But Zedekiah the son of Chenaanah went near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way did the Spirit of the Lord go from me to speak to you?
But Zedekiah the son of Chenaanah went near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of the LORD from me to speak unto thee?
Da gikk Sakarja, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei dro Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
Sakarja, sønn av Kena'ana, gikk da nær, slo Mika på kinnet, og sa: 'Hvor har Herrens Ånd gått fra meg for å tale med deg?'
Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, nær, slo Mika på kinnet og sa: "Hvilken vei gikk Jehovas ånd bort fra meg for å tale til deg?"
Da gikk Sidkia, sønn av Kanaan, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
Then stepte forth Sedechias the sonne of Cnaena, and smote Micheas vpon the cheke, and sayde: What, is the sprete of the LORDE departed fro me, to speake with the?
Then Zidkiiah the sonne of Chenaanah came neere, and smote Michaiah on the cheeke and sayd, When went the Spirite of the Lord from me, to speake vnto thee?
But Zedekia the sonne of Chanaana went to & smote Michea on the cheke, and sayde: When went the spirite of the Lorde from me, to speake vnto thee?
But Zedekiah the son of Chenaanah went near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of the LORD from me to speak unto thee?
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and struck Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of Yahweh from me to speak to you?
And Zedekiah son of Chenaanah draweth nigh, and smiteth Micaiah on the cheek, and saith, `Where `is' this -- he hath passed over -- the Spirit of Jehovah -- from me to speak with thee?'
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of Jehovah from me to speak unto thee?
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and smote Micaiah on the cheek, and said, Which way went the Spirit of Jehovah from me to speak unto thee?
Then Zedekiah, the son of Chenaanah, came near and gave Micaiah a blow on the side of the face, saying, Where is the spirit of the Lord whose word is in you?
Then Zedekiah the son of Chenaanah came near, and struck Micaiah on the cheek, and said, "Which way did the Spirit of Yahweh go from me to speak to you?"
Zedekiah son of Kenaanah approached, hit Micaiah on the jaw, and said,“Which way did the LORD’s spirit go when he went from me to speak to you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
23Da trådte Sidkia, Kenaanas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongens sønn.
26Og dere skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham knapp kost, brød og vann, til jeg kommer tilbake i fred.
27Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
22Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå ut og gjør det!
23Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har varslet ulykke over deg.
25Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongesønnen,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham lite brød og lite vann til jeg kommer vel tilbake.
28Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
11Sidkia, sønn av Kenaana, hadde laget horn av jern til seg og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er utslettet.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi den i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?
8Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
9Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
10Sidkia, Kenaanas sønn, hadde laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du gjør ende på dem.
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal lykkes! Herren vil gi det i kongens hånd.
12Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
13Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Den ene sa slik og den andre så.
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
8Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
18Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og ved hans venstre.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
20Da trådte en ånd fram, stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren spurte: Hvordan?
35En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
11Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra rullen.
20Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram på et høyt sted overfor folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dere vil ikke ha framgang. For dere har forlatt Herren, og han har forlatt dere.
16Mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Vil du bli slått i hjel? Da holdt profeten opp og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
13Mikaja fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste fra rullen for folket.
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg, vær så snill!» Mannen slo ham og såret ham.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda – det han så om Samaria og Jerusalem.
2Men øverstepresten Ananias befalte dem som sto ved siden av, å slå ham på munnen.
2Herrens ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.
64De dekket til ansiktet hans, slo ham og spurte: Profeter! Hvem var det som slo deg?
4Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd. Han skal sannelig bli gitt i hendene på Babylons konge; han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.
1Og du, Betlehem Efrata, liten til å være blant Judas slekter: Fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
3Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.