2 Samuelsbok 23:2
Herrens ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
HERRENs Ånd talte ved meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens ånd har talt gjennom meg, og hans ord er på min tunge.
HERRENS Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.
Herrens ånd talte gjennom meg, og Hans budskap var på min tunge.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og Hans ord var på min tunge.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens Ånd talte gjennom meg, hans ord var på min tunge.
Herrens ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens Ånd talte ved meg, og hans ord var på min tunge.
The Spirit of the LORD spoke through me, and His word was on my tongue.
Herrens Ånd talte gjennom meg; hans ord var på min tunge.
Herrens Aand talede ved mig, og hans Tale skede ved min Tunge.
The Spirit of the LORD spake by me, and his word was in my tongue.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
The Spirit of the LORD spoke by me, and His word was on my tongue.
The Spirit of the LORD spake by me, and his word was in my tongue.
Herrens ånd talte gjennom meg, hans ord var på min tunge.
Herrens Ånd har talt gjennom meg, og hans ord er på min tunge.
Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
Herrens ånd talte gjennom meg, hans ord var på min tunge.
The sprete of the LORDE hath spoken by me, and the vtteraunce therof is done thorow my tunge.
The Spirit of the Lorde spake by me, and his worde was in my tongue.
The spirite of the Lorde spake by me, and his word was in my tongue.
The Spirit of the LORD spake by me, and his word [was] in my tongue.
The Spirit of Yahweh spoke by me, His word was on my tongue.
The Spirit of Jehovah hath spoken by me, And His word `is' on my tongue.
The Spirit of Jehovah spake by me, And his word was upon my tongue.
The Spirit of Jehovah spake by me, And his word was upon my tongue.
The spirit of the Lord had voice through me, his word was on my tongue.
"The Spirit of Yahweh spoke by me. His word was on my tongue.
The LORD’s Spirit spoke through me; his word was on my tongue.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Israels Gud har sagt, Israels klippe har talt til meg: Når en hersker over mennesker er rettferdig, hersker han i gudsfrykt.
1Dette er Davids siste ord: Utsagn av David, Isais sønn, ord av mannen som ble opphøyet, den salvede av Jakobs Gud, den kjære i Israels sanger.
1David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
2Se, nå har jeg åpnet munnen; tungen har talt her i min munn.
3Mine ord springer ut av et oppriktig hjerte, og det mine lepper vet, blir sagt klart.
4Guds ånd har skapt meg, Den Allmektiges pust gir meg liv.
1Til korlederen. Etter «Liljer». Av Korahs sønner. En læresalme. En kjærlighetssang.
17talte Herren til meg og sa:
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
9Så rakte Herren ut hånden og berørte min munn. Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.
2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
172La min tunge synge om ditt ord, for alle dine bud er rettferd.
3Jeg ble stum og helt stille; jeg tidde selv om det var godt. Men min smerte tiltok.
1Utsagn, Herrens ord om Israel. Så sier Herren, han som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll og former menneskets ånd i dets indre.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
16Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde som følger deg; ulykkesdagen har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, var for ditt ansikt.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
23Herrens ord kom til meg:
8Men jeg er fylt av kraft ved HERRENS ånd, av rett og styrke, for å kunngjøre Jakob hans lovbrudd og Israel hans synd.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
17Med min munn ropte jeg til ham, og lovprisning var på min tunge.
2Herrens ånd skal hvile over ham, ånden med visdom og forstand, ånden med råd og styrke, ånden med kunnskap og frykt for Herren.
20Den gang talte du i et syn til dine trofaste og sa: Jeg har gitt hjelp til en helt, jeg har opphøyet en utvalgt mann fra folket.
21Og jeg – dette er min pakt med dem, sier Herren: Min ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra munnen til dine barns barn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.
2Så sier Herren, Israels Gud: Skriv alle ordene jeg har talt til deg, ned i en bokrull.
16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
17Da sa Herren til meg: «Det er rett det de har sagt.»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
23Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har varslet ulykke over deg.
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du jager? En død hund, en eneste loppe!
11For så sa Herren til meg med sterk hånd; han advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
1Herrens ord kom til meg:
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
4Herren Gud har gitt meg disiplers tunge, så jeg kan vite å styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han meg; han vekker mitt øre til å høre som disipler hører.
6Jeg har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.
7Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.»
12Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
24Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
2Da kom Herrens ord til meg:
13Med mine lepper forteller jeg alle dommene fra din munn.
1Herrens ord kom til meg:
3Så lenge livspusten er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor,
26Derfor gledet mitt hjerte seg, og tungen min jublet; ja, også kroppen min skal hvile i håp.
8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.