4 Mosebok 23:12
Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
Han svarte: Må jeg ikke nøye meg med å si det som HERREN legger i min munn?
Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
Og han svarte og sa: Må jeg ikke gi akt på å tale det som HERREN legger i min munn?
Og Bileam svarte: 'Skal jeg ikke nøye meg med å tale det Herren har lagt i min munn?'
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta i akt å tale det som Herren har lagt i min munn?
Og han svarte og sa: Skal jeg ikke være nøye med hva jeg sier, det Herren har lagt i munnen min?
Bileam svarte: Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?
Bileam svarte og sa: «Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?»
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
Men Balaam svarte: «Skal jeg ikke være nøye med å tale det Herren har lagt i min munn?»
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
Han svarte: 'Må jeg ikke tale det som Herren har lagt i min munn?'
He answered, 'Must I not speak what the LORD puts in my mouth?'
Han svarte og sa: 'Må jeg ikke vokte å tale det som Herren legger i min munn?'
Og han svarede og sagde: Skal jeg ikke tage vare paa at tale det, som Herren lægger i min Mund?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which the LORD hath put in my mouth?
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
And he answered and said, Must I not take heed to speak what the LORD has put in my mouth?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which the LORD hath put in my mouth?
Han svarte og sa: Må jeg ikke ta meg i vare så jeg taler det Herren legger i min munn?
Da svarte han og sa: 'Må jeg ikke tale det som Herren legger i min munn?'
Og han svarte og sa: Må jeg ikke tale det som Herren legger meg i munnen?
Og som svar sa han: Er jeg ikke beordret til å si bare det Herren legger i min munn?
And he answered and sayed: must I not kepe that and speake it which the Lorde hath put in my mouthe?
He answered & saide: Must I not kepe & speake yt, which the LORDE putteth in to me mouth?
And he answered, and said, Must I not take heede to speake that, which the Lord hath put in my mouth?
He aunswered and sayd: Must I not take heede to speake that whiche the lorde hath put in my mouth?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which the LORD hath put in my mouth?
He answered and said, Must I not take heed to speak that which Yahweh puts in my mouth?
and he answereth and saith, `That which Jehovah doth put in my mouth -- it do I not take heed to speak?'
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?
And in answer he said, Am I not ordered to say only what the Lord puts into my mouth?
He answered and said, "Must I not take heed to speak that which Yahweh puts in my mouth?"
Balaam replied,“Must I not be careful to speak what the LORD has put in my mouth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Men Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det gjør jeg!
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det er til behag for Gud at du forbanner dem for meg derfra.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam og slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: For å forbande mine fiender kalte jeg deg, men se, du har velsignet dem disse tre gangene!
11Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å ære deg rikelig, men se, Herren har hindret deg fra å få ære.
12Men Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til sendebudene du sendte til meg:
13Selv om Balak gav meg et hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå ut over Herrens ord og gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte; det Herren taler, det vil jeg tale.
14Og nå går jeg tilbake til mitt folk. Kom, jeg vil rådgi deg om hva dette folket vil gjøre med ditt folk i dagene som kommer.
15Han tok opp sitt orakel og sa: Orakel av Bileam, Beors sønn, orakel av mannen med øynene åpne.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Da sa Herrens engel til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg sier til deg, skal du si. Så gikk Bileam av sted med Balaks stormenn.
36Da Balak hørte at Bileam var kommet, dro han ut for å møte ham i Ar i Moab, som ligger ved Arnons grense, ytterst ved grenselandet.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke jeg som sendte bud til deg og kalte deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Tror du virkelig at jeg ikke kan hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, jeg har kommet til deg. Men har jeg makt til å si noe som helst? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
39Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Jeg ber deg, la ikke noe hindre deg i å komme til meg.
17For jeg vil hedre deg rikelig, og alt du sier, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Om så Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gjøre noe, verken lite eller stort, i strid med Herrens, min Guds, ord.
19Men bli nå her dere også i natt, så får jeg vite hva mer Herren vil si til meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, så stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, skal du gjøre.
5Herren la et ord i Bileams munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
15Og han sa til Balak: Bli stående her ved brennofferet ditt, mens jeg går bort for å møte ham der.
16Herren kom Bileam i møte, la ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og Moabs stormenn var hos ham. Da sa Balak til ham: Hva har Herren sagt?
18Da tok han opp sitt orakel og sa: Stå opp, Balak, og hør! Lytt til meg, Sippors sønn!
13Balak sa til ham: Kom, vær så snill, bli med meg til et annet sted, der du kan se dem. Bare en del av folket skal du se, ikke det hele. Forbann dem for meg derfra.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven, i landet der hans folk bor, for å kalle ham til seg og sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, det dekker landets overflate, og det har slått seg ned rett imot meg.
6Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
8Han sa til dem: Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar slik Herren taler til meg. Da ble Moabs stormenn hos Bileam.
9Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene hos deg?
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11Se, folket som har kommet ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg! Kanskje kan jeg da kjempe mot det og drive det ut.
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Bileam sto opp tidlig om morgenen og sa til Balaks stormenn: Dra tilbake til landet deres, for Herren vil ikke tillate meg å gå med dere.
14Moabs stormenn brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam nekter å gå med oss.
7Da tok han opp sitt orakel og sa: Fra Aram fører Balak meg hit, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Ja, kom og legg forbannelse på Israel!
8Hvordan kan jeg forbande dem som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme dem som Herren ikke har fordømt?
1Bileam sa til Balak: Bygg sju alter for meg her, og gjør i stand sju okser og sju værer for meg her.
2Balak gjorde som Bileam hadde sagt, og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3Bileam sa til Balak: Stå ved brennofferet ditt, så går jeg bort; kanskje Herren kommer meg i møte. Det han viser meg, skal jeg si deg. Og han gikk til en bar høyde.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; han måtte velsigne dere, og jeg berget dere ut av hans hånd.
3Han tok opp sitt orakel og sa: Orakel av Bileam, Beors sønn, orakel av mannen med øynene åpne.
30Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din som du har ridd på helt siden du begynte til denne dag? Har jeg noen gang vært vant til å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
28Da åpnet Herren eselinnens munn, og hun sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp til Bamot-Baal, og derfra fikk han se ytterkanten av folket.
1Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.