4 Mosebok 24:1
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Og da Bileam så at det behaget HERREN å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke tegn, men vendte sitt ansikt mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han søkte ikke etter varsler som han hadde gjort tidligere, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke frem som han hadde gjort før for å finne varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
men han søkte ikke etter fortryllelser som før; i stedet vendte han seg mot ørkenen, for Herren gledet seg over å velsigne Israel.
Da Bileam så at det gled Herren når han velsignet Israel, gikk han ikke som før for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som han hadde gjort tidligere for å søke tegn. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.
When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not resort to seeking omens as he had done before, but he turned his face toward the wilderness.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke, som han pleide, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Der Bileam saae, at det behagede Herren, at han velsignede Israel, da gik han ikke hen, som de andre Gange, at søge Spaadomme, men han rettede sit Ansigt mod Ørken.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke som før for å søke tegn, men vendte sitt ansikt mot ørkenen.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, dro han ikke, som de andre gangene, for å søke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da så Bileam at det var godt i Jehovas øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som de andre gangene for å møte trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som tidligere ganger, for å bruke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at Herren hadde lyst til å velsigne Israel, brukte han ikke som før hemmelige kunster, men vendte ansiktet mot ødemarken.
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balam sawe that it pleased ye Lorde that he shulde blesse Israel he went not as he dyd twyse before to fett sothsayenge but sett his face towarde ye wildernesse
Now whan Balaam sawe yt it pleased the LORDE, that he shulde blesse Israel, he wente not (as he dyd before) to seke witches, but set his face straight towarde the wyldernesse,
When Balaam saw that it pleased the Lord to blesse Israel, then he went not, as certaine times before, to set diuinations, but set his face toward the wildernesse.
And when Balaam saw that it pleased the Lorde that he should blesse Israel, he went not as he dyd twise before to meete a soothsaying: but set his face towarde the wyldernesse.
¶ And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And Balaam seeth that `it is' good in the eyes of Jehovah to bless Israel, and he hath not gone as time by time to meet enchantments, and he setteth towards the wilderness his face;
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Now when Balaam saw that it was the Lord's pleasure to give his blessing to Israel, he did not, as at other times, make use of secret arts, but turning his face to the waste land,
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Balaam Prophesies Yet Again When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go as at the other times to seek for omens, but he set his face toward the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, stamme for stamme. Da kom Guds Ånd over ham.
3Han tok opp sitt orakel og sa: Orakel av Bileam, Beors sønn, orakel av mannen med øynene åpne.
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Bileam sto opp tidlig om morgenen og sa til Balaks stormenn: Dra tilbake til landet deres, for Herren vil ikke tillate meg å gå med dere.
14Moabs stormenn brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam nekter å gå med oss.
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Men Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det gjør jeg!
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det er til behag for Gud at du forbanner dem for meg derfra.
28Balak tok Bileam med opp på toppen av Peor, som vender ut mot ødemarken.
25Så brøt Bileam opp og dro av sted; han vendte tilbake til sitt hjemsted. Også Balak dro sin vei.
1Bileam sa til Balak: Bygg sju alter for meg her, og gjør i stand sju okser og sju værer for meg her.
2Balak gjorde som Bileam hadde sagt, og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3Bileam sa til Balak: Stå ved brennofferet ditt, så går jeg bort; kanskje Herren kommer meg i møte. Det han viser meg, skal jeg si deg. Og han gikk til en bar høyde.
4Gud kom Bileam i møte, og han sa til ham: Jeg har gjort i stand de sju alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.
5Herren la et ord i Bileams munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
15Og han sa til Balak: Bli stående her ved brennofferet ditt, mens jeg går bort for å møte ham der.
16Herren kom Bileam i møte, la ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og Moabs stormenn var hos ham. Da sa Balak til ham: Hva har Herren sagt?
9Da brøt Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; han måtte velsigne dere, og jeg berget dere ut av hans hånd.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i det tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
2For de gikk ikke Israels sønner i møte med brød og vann, men leide Bileam for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp til Bamot-Baal, og derfra fikk han se ytterkanten av folket.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, vær så snill, bli med meg til et annet sted, der du kan se dem. Bare en del av folket skal du se, ikke det hele. Forbann dem for meg derfra.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med det dragne sverdet i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Da sa Herrens engel til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg sier til deg, skal du si. Så gikk Bileam av sted med Balaks stormenn.
36Da Balak hørte at Bileam var kommet, dro han ut for å møte ham i Ar i Moab, som ligger ved Arnons grense, ytterst ved grenselandet.
7Da tok han opp sitt orakel og sa: Fra Aram fører Balak meg hit, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Ja, kom og legg forbannelse på Israel!
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, så stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, skal du gjøre.
21Bileam sto opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted sammen med Moabs stormenn.
22Men Guds vrede ble tent fordi han gikk. Herrens engel stilte seg i veien som en motstander for ham. Bileam red på eselinnen sin, og to tjenestegutter var med ham.
23Eselinnen så Herrens engel stå på veien med det dragne sverdet i hånden. Da vek eselinnen av veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselinnen for å få den tilbake på veien.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven, i landet der hans folk bor, for å kalle ham til seg og sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, det dekker landets overflate, og det har slått seg ned rett imot meg.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam og slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: For å forbande mine fiender kalte jeg deg, men se, du har velsignet dem disse tre gangene!
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
39Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
12Men Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til sendebudene du sendte til meg:
13Selv om Balak gav meg et hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå ut over Herrens ord og gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte; det Herren taler, det vil jeg tale.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Om så Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gjøre noe, verken lite eller stort, i strid med Herrens, min Guds, ord.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
15Han tok opp sitt orakel og sa: Orakel av Bileam, Beors sønn, orakel av mannen med øynene åpne.
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg: