4 Mosebok 22:31
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med det dragne sverdet i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med det dragne sverdet i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da åpnet HERREN Bileams øyne, og han så HERRENS engel stå på veien med draget sverd i hånden. Og han bøyde seg og falt på sitt ansikt.
Så åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stående i veien med et sverd trukket i hånden. Han bøyde seg og falt på sitt ansikt.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med sverdet trukket. Og han bøyde seg og falt ned på ansiktet.
Da åpnet Herren Balaams øyne, og han så Herrens engel stående i veien, med sverdet draget i hånden; og han bøyde hodet og falt ned med ansiktet mot jorden.
Da åpnet Herren Bileams øyne, så han så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og han bøyde seg og kastet seg med ansiktet til jorden.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med dradd sverd i hånden, og han bøyde seg ned og kastet seg på sitt ansikt.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et trekkende sverd i hånden. Og han bøyde hodet og kastet seg ned med ansiktet mot bakken.
Herrens engel spurte ham: «Hvorfor slo du din esel disse tre ganger? Se, jeg kom ut for å motsette meg deg, fordi din vei er vrang for meg.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et trekkende sverd i hånden. Og han bøyde hodet og kastet seg ned med ansiktet mot bakken.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et løftet sverd i hånden. Bileam bøyde seg og kastet seg ned på sitt ansikt.
Then the LORD opened Balaam's eyes, and he saw the angel of the LORD standing in the road with his sword drawn. So he bowed low and fell facedown.
Da oplod Herren Bileams Øine, at han saae Herrens Engel staaende i Veien, og hans dragne Sværd i hans Haand, og han bøiede sig og kastede sig ned paa sit Ansigt.
Then the LORD opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of the LORD standing in the way, and his sword drawn in his hand: and he bowed down his head, and fell flat on his face.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med dragen sverd i hånden. Han bøyde hodet og falt på sitt ansikt.
Then the LORD opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of the LORD standing in the way, with his sword drawn in his hand: and he bowed his head, and fell flat on his face.
Then the LORD opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of the LORD standing in the way, and his sword drawn in his hand: and he bowed down his head, and fell flat on his face.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stående i veien med et dratt sverd i hånden. Han bøyde hodet og kastet seg ned på sitt ansikt.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et dradd sverd i hånden. Han bøyde seg ned og kastet seg på sitt ansikt.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et løftet sverd i hånden. Han bøyde seg og falt ned på sitt ansikt.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et sverd i hånden, og han bøyde seg og falt på sitt ansikt.
And the LORde opened the eyes of Balam that he sawe the angell of the Lorde stondinge in the waye with his swerde drawen in his honde. And he bowed him selfe and fell flatt on his face.
Then opened the LORDE the eyes of Balaam, yt he sawe ye angell of the LORDE stondinge in ye waye, & a drawe swerde in his hade. And he enclyned him selfe, & bowed downe wt his face.
And the Lord opened the eyes of Balaam, and he sawe the Angel of the Lord standing in the way with his sword drawen in his hande: then he bowed him selfe, and fell flat on his face.
And the Lord opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of the Lord standing in the way, hauing his sworde drawen in his hande: He bowed hym selfe therefore, and fell flat on his face.
Then the LORD opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of the LORD standing in the way, and his sword drawn in his hand: and he bowed down his head, and fell flat on his face.
Then Yahweh opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of Yahweh standing in the way, with his sword drawn in his hand; and he bowed his head, and fell on his face.
And Jehovah uncovereth the eyes of Balaam, and he seeeth the messenger of Jehovah standing in the way, and his drawn sword in his hand, and he boweth and doth obeisance, to his face;
Then Jehovah opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of Jehovah standing in the way, with his sword drawn in his hand; and he bowed his head, and fell on his face.
Then Jehovah opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of Jehovah standing in the way, with his sword drawn in his hand; and he bowed his head, and fell on his face.
Then the Lord made Balaam's eyes open, and he saw the angel of the Lord in the way with his sword in his hand: and he went down on his face to the earth.
Then Yahweh opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of Yahweh standing in the way, with his sword drawn in his hand; and he bowed his head, and fell on his face.
Then the LORD opened Balaam’s eyes, and he saw the angel of the LORD standing in the way with his sword drawn in his hand; so he bowed his head and threw himself down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, så stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, skal du gjøre.
21Bileam sto opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted sammen med Moabs stormenn.
22Men Guds vrede ble tent fordi han gikk. Herrens engel stilte seg i veien som en motstander for ham. Bileam red på eselinnen sin, og to tjenestegutter var med ham.
23Eselinnen så Herrens engel stå på veien med det dragne sverdet i hånden. Da vek eselinnen av veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselinnen for å få den tilbake på veien.
24Da stilte Herrens engel seg i en smal passasje mellom vinmarkene, med en mur på hver side.
25Eselinnen så Herrens engel og presset seg inntil muren og klemte Bileams fot mot muren. Da fortsatte han å slå henne.
26Herrens engel gikk lenger fram og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var noen vei å vike til verken høyre eller venstre.
27Da eselinnen så Herrens engel, la den seg ned under Bileam. Da ble Bileam brennende sint og slo eselinnen med staven.
28Da åpnet Herren eselinnens munn, og hun sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?
29Bileam sa til eselinnen: Du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, ville jeg nå ha drept deg.
30Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din som du har ridd på helt siden du begynte til denne dag? Har jeg noen gang vært vant til å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselinnen din disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot, for den veien du går, er meg imot.
33Eselinnen så meg og svingte unna for meg disse tre gangene. Hadde den ikke svingt unna for meg, ville jeg nå ha drept deg, men latt henne leve.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Da sa Herrens engel til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg sier til deg, skal du si. Så gikk Bileam av sted med Balaks stormenn.
36Da Balak hørte at Bileam var kommet, dro han ut for å møte ham i Ar i Moab, som ligger ved Arnons grense, ytterst ved grenselandet.
1Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, stamme for stamme. Da kom Guds Ånd over ham.
3Han tok opp sitt orakel og sa: Orakel av Bileam, Beors sønn, orakel av mannen med øynene åpne.
4Orakel av ham som hører Guds ord, som ser syn fra Den Allmektige, som faller ned, med åpne øyne.
15Han tok opp sitt orakel og sa: Orakel av Bileam, Beors sønn, orakel av mannen med øynene åpne.
16Orakel av ham som hører Guds ord og kjenner Den Høyestes kunnskap, som ser syn fra Den Allmektige, som faller ned, med åpne øyne.
15Og han sa til Balak: Bli stående her ved brennofferet ditt, mens jeg går bort for å møte ham der.
16Herren kom Bileam i møte, la ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og Moabs stormenn var hos ham. Da sa Balak til ham: Hva har Herren sagt?
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp til Bamot-Baal, og derfra fikk han se ytterkanten av folket.
2Balak gjorde som Bileam hadde sagt, og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3Bileam sa til Balak: Stå ved brennofferet ditt, så går jeg bort; kanskje Herren kommer meg i møte. Det han viser meg, skal jeg si deg. Og han gikk til en bar høyde.
4Gud kom Bileam i møte, og han sa til ham: Jeg har gjort i stand de sju alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.
5Herren la et ord i Bileams munn og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
38Bileam sa til Balak: Se, jeg har kommet til deg. Men har jeg makt til å si noe som helst? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
39Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam og slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: For å forbande mine fiender kalte jeg deg, men se, du har velsignet dem disse tre gangene!
16Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
25Så brøt Bileam opp og dro av sted; han vendte tilbake til sitt hjemsted. Også Balak dro sin vei.
9Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene hos deg?
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
26Men Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det gjør jeg!
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det er til behag for Gud at du forbanner dem for meg derfra.
28Balak tok Bileam med opp på toppen av Peor, som vender ut mot ødemarken.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven, i landet der hans folk bor, for å kalle ham til seg og sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, det dekker landets overflate, og det har slått seg ned rett imot meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Om så Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gjøre noe, verken lite eller stort, i strid med Herrens, min Guds, ord.
13Bileam sto opp tidlig om morgenen og sa til Balaks stormenn: Dra tilbake til landet deres, for Herren vil ikke tillate meg å gå med dere.
2Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
7Da tok han opp sitt orakel og sa: Fra Aram fører Balak meg hit, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Ja, kom og legg forbannelse på Israel!