1 Krønikebok 21:16
Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
David løftet øynene og så HERRENs engel stå mellom jorden og himmelen med et draget sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, ned på sitt ansikt.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.
David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.
Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.
Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.
Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet trukket i hånden og rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned på sine ansikter, kledd i sekkestrie.
David lifted his eyes and saw the angel of the LORD standing between heaven and earth with a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell facedown.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et sverd trukket ut i hånden og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg med ansiktet mot jorden, kledd i sekk.
Der David opløftede sine Øine og saae Herrens Engel staae imellem Jorden og imellem Himmelen, og hans dragne Sværd i hans Haand, udrakt over Jerusalem, da faldt David og de Ældste, skjulte med Sække, paa deres Ansigt.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders of Israel, who were clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i botsklær, på sine ansikter.
And David lifted his eyes and saw the angel of the LORD standing between the earth and the heavens, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders of Israel, who were clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
David så opp og så Herrens utsending stå mellom himmelen og jorden med et draget sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned på sine ansikter.
David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom himmel og jord, med et løftet sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
Og David, da han løftet blikket, så Herrens engel der mellom himmel og jord, med et usløret sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da gikk David og de ansvarlige menn, kledd i sekk, ned på sine ansikter.
And Dauid lifte vp his eyes, and sawe the angell of ye LORDE stondinge betwene heaue and earth, and a naked swerde in his hande stretched out ouer Ierusalem. Then Dauid and ye Elders beynge clothed with sack cloth, fell vpo their faces.
And Dauid lift vp his eyes, and sawe the Angel of the Lorde stande betweene the earth and the heauen with his sworde drawen in his hand, and stretched out towarde Ierusalem. Then Dauid and the Elders of Israel, which were clothed in sacke, fell vpon their faces.
And Dauid lift vp his eyes, and sawe the angell of the Lorde stand betweene the earth and heauen, hauing a drawen sword in his hand, stretched out toward Hierusalem: Then Dauid and the elders of Israel whiche were clothed in sacke, fell vpon their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders [of Israel, who were] clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David lifted up his eyes, and saw the angel of Yahweh standing between earth and the sky, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
and David lifteth up his eyes, and seeth the messenger of Jehovah standing between the earth and the heavens, and his sword drawn in his hand, stretched out over Jerusalem, and David falleth, and the elders, covered with sackcloth, on their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of Jehovah standing between earth and heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell upon their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of Jehovah standing between earth and heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell upon their faces.
And David, lifting up his eyes, saw the angel of the Lord there between earth and heaven, with an uncovered sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the responsible men, clothed in haircloth, went down on their faces.
David lifted up his eyes, and saw the angel of Yahweh standing between earth and the sky, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
David looked up and saw the LORD’s angel standing between the earth and sky with his sword drawn and in his hand, stretched out over Jerusalem. David and the leaders, covered with sackcloth, threw themselves down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder i flukt for dine fiender mens fiendens sverd innhenter deg, eller tre dager med Herrens sverd og pest i landet, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels område. Tenk nå over hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
13Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.
14Herren sendte pest i Israel, og det falt sytti tusen menn i Israel.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
14Da sa David til Gad: Det er svært vanskelig for meg. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehender vil jeg ikke falle.
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.
17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, fikk Ornan øye på David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: La meg få stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Gi den til meg for full pris, så skal pesten stanse blant folket.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
21Da sendte Herren en engel som utryddet alle tapre krigere og ledere og høvdinger i leiren til Assyrerkongen. Han måtte vende tilbake til sitt land med skam i ansiktet. Da han kom inn i sin Guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham med sverd der.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med det dragne sverdet i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
12Da tok Herrens engel til orde og sa: Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du la være å vise miskunn mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært vred på i sytti år?
10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer:
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
36Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper.
16Still dere også nå fram og se denne store gjerningen som HERREN gjør for øynene deres.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
25Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå søylehodet, så dørtersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle! Deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Ingen som flykter, skal slippe unna, og ingen som kommer seg unna, skal bli berget.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
8Den dagen skal Herren verne om Jerusalems innbyggere; den svakeste blant dem skal den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: «Hvordan skal jeg få Guds ark hjem til meg?»
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.