1 Krønikebok 21:15
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, fikk Herren medynk med ulykken og sa til engelen som ødela: Nå er det nok! Legg ned hånden! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han holdt på å ødelegge, så HERREN det, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Nok! Hold nå tilbake din hånd! HERRENs engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det: og da han ødela, så Herren og angret på det han hadde gjort, og sa til engelen som ødela: Det er nok, stopp nå hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da han begynte å ødelegge, så Herren det og angret på det onde. Han sa til engelen som ødela: Nok, dra nå din hånd tilbake. Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens engelen herjet, så Herren det og ombestemte seg om det onde. Han sa til engelen: «Det er nok, legg ned sverdet.» Og Herrens engel stod ved treskeplassen til Ornan, Jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, og mens han ødela, så Herren og angret på det onde, og sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk nå tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. But as the angel was about to destroy, the LORD saw, relented of the calamity, and said to the destroying angel, "Enough! Withdraw your hand now." The angel of the LORD was then standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
Og Gud sendte en Engel til Jerusalem til at fordærve den, og som han fordærvede den, saae Herren (dertil), og ham angrede det Onde, og han sagde til Engelen, som fordærvede: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel stod hos Ornans, den Jebusiters, Lade.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD looked, and relented of the evil, and said to the angel who destroyed, It is enough, stay your hand now. And the angel of the LORD stood by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det; men da han skulle til å ødelegge det, så Herren, og angret seg over ulykken, og sa til ødeleggelsesengelen: Det er nok, nå hold tilbake din hånd. Herrens engel stod ved treskeplassen til jeebusitten Ornan.
Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
And God sent the angell to Ierusale for to destroye it. And euen in the destruccion the LORDE considered, and he repeted of the euell, and sayde vnto the angell ye destroyer: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE stode besyde ye barne of Arnan ye Iebusite.
And God sent the Angel into Ierusalem to destroy it; as he was destroying, the Lorde behelde, and repented of the euill and sayde to the Angel that destroyed, It is nowe ynough, let thine hande cease. Then the Angel of the Lord stoode by the thresshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent the angell into Hierusalem to destroy it: And as he was about to destroy, the Lorde behelde, and had compassion on the euyll, & sayde to the angel that destroyed: It is enough, let nowe thyne hand ceasse. And the angel of the Lorde stoode by the threshing floore of Ornan the Iebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was destroying, the LORD beheld, and he repented him of the evil, and said to the angel that destroyed, It is enough, stay now thine hand. And the angel of the LORD stood by the threshingfloor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Yahweh saw, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
and God sendeth a messenger to Jerusalem to destroy it, and as he is destroying Jehovah hath seen, and is comforted concerning the evil, and saith to the messenger who `is' destroying, `Enough, now, cease thy hand.' And the messenger of Jehovah is standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite,
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel unto Jerusalem to destroy it: and as he was about to destroy, Jehovah beheld, and he repented him of the evil, and said to the destroying angel, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was standing by the threshing-floor of Ornan the Jebusite.
And God sent an angel to Jerusalem for its destruction: and when he was about to do so, the Lord saw, and had regret for the evil, and said to the angel of destruction, It is enough; do no more. Now the angel of the Lord was by the grain-floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to Jerusalem to destroy it. As he was about to destroy, Yahweh saw, and he relented of the disaster, and said to the destroying angel, "It is enough; now stay your hand." The angel of Yahweh was standing by the threshing floor of Ornan the Jebusite.
God sent an angel to ravage Jerusalem. As he was doing so, the LORD watched and relented from his judgment. He told the angel who was destroying,“That’s enough! Stop now!” Now the LORD’s angel was standing near the threshing floor of Ornan the Jebusite.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.
16Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, fikk Ornan øye på David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: La meg få stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Gi den til meg for full pris, så skal pesten stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta den! Og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet; alt gir jeg.
26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
12Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder i flukt for dine fiender mens fiendens sverd innhenter deg, eller tre dager med Herrens sverd og pest i landet, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels område. Tenk nå over hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
13Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.
14Herren sendte pest i Israel, og det falt sytti tusen menn i Israel.
11De svarte Herrens engel som stod blant myrtene: Vi har patruljert jorden, og se, hele jorden er rolig og har fred.
12Da tok Herrens engel til orde og sa: Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du la være å vise miskunn mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært vred på i sytti år?
21Da sendte Herren en engel som utryddet alle tapre krigere og ledere og høvdinger i leiren til Assyrerkongen. Han måtte vende tilbake til sitt land med skam i ansiktet. Da han kom inn i sin Guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham med sverd der.
36Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
34Jeg vil verne denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
35Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen mann. Da de sto tidlig opp neste morgen, lå det døde kropper overalt.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
21Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for øynene hans.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
25Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut for å gripe om arken, for oksene snublet.
10Da ble Herren brennende harm på Ussa; han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, og han døde der for Guds ansikt.
24Da stilte Herrens engel seg i en smal passasje mellom vinmarkene, med en mur på hver side.
4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»
5Til de andre sa han, så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå! Øynene deres skal ikke skåne, og dere skal ikke vise medlidenhet.»
11De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: «Send bort Guds paktkiste, Israels Guds, og la den vende tilbake til sitt sted, så den ikke dreper meg og mitt folk.» For det var dødsangst i hele byen; Guds hånd lå svært tungt der.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
20«For å gi saken en annen vending er det din tjener Joab som har gjort dette. Men min herre er klok som en Guds engel; han vet alt som skjer i landet.»
3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
10Herrens ord kom til Samuel:
15Da ble Herren brennende harm på Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor søker du gudene til et folk som ikke kunne frelse sitt eget folk fra din hånd?
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå søylehodet, så dørtersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle! Deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Ingen som flykter, skal slippe unna, og ingen som kommer seg unna, skal bli berget.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
7Herren sa: Jeg vil stryke ut mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate, fra menneske til fe, til kryp og til himmelens fugler; for jeg angrer at jeg har gjort dem.
19Så kastet engelen sigden sin i jorden og høstet jordens vinranke og kastet den i den store vinpressen for Guds vrede.
15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.