2 Samuelsbok 24:15
Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.
HERREN sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen menn av folket, fra Dan til Beer-Sjeba.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beer-Sjeba døde sytti tusen menn av folket.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde av folket fra Dan til Beersheba sytti tusen mann.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenstunden av til tiden som var fastsatt; og det døde av folket fra Dan til Beersheba syttitusen menn.
Så lot Herren en pest komme over Israel fra morgenen til den fastsatte tid. Det døde sytti tusen mennesker fra Dan til Beersheba.
Så Herren sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen av folket døde fra Dan til Beer-Sjeba.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen av til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
Da sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og fra Dan helt til Beer-Seba døde sytti tusen menn.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen av til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen menn døde fra Dan til Beersheba.
So the Lord sent a plague upon Israel from that morning until the appointed time, and seventy thousand men died from Dan to Beersheba.
Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid, og sytti tusen mann av folket døde fra Dan til Beersheba.
Saa lod Herren Pestilentse komme i Israel fra Morgenen og indtil den bestemte Tid; og der døde af Folket fra Dan og indtil Beershaba halvfjerdsindstyve tusinde Mænd.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed: and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
Herren sendte da en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og det døde sytti tusen menn fra Dan til Be’er-Sheba.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning until the appointed time, and seventy thousand men died from Dan to Beersheba.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed: and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
Så Herren sendte en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Beersheba.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og sytti tusen menn fra Dan til Beer-Sheba døde.
Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den bestemte tiden; og det døde sytti tusen menn fra Dan til Be'er-Sheba.
Så valgte David sykdommen; og det var den tiden av innhøstningen, da sykdommen kom blant folket og drepte syttifire tusen menn fra Dan til Beer-Sjeba.
So Jehovah sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
So the LORDE sent pestilece in to Israel from the morow vnto the tyme appoynted, so that there dyed of the people from Dan vnto Berseba, thre score and ten thousande men.
So the Lord sent a pestilece in Israel, from the morning euen to the time appointed: & there dyed of the people from Dan euen to Beer-sheba seuentie thousand men.
And so the Lorde sent a pestilence in Israel, from the morning vnto the time appoynted: And there dyed of the people from Dan to Beerseba seuentie thousand men.
So the LORD sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed: and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
So Yahweh sent a pestilence on Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
And Jehovah giveth a pestilence on Israel from the morning even unto the time appointed, and there die of the people, from Dan even unto Beer-Sheba, seventy thousand men,
So Jehovah sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
So Jehovah sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed; and there died of the people from Dan even to Beer-sheba seventy thousand men.
So David made selection of the disease; and the time was the days of the grain-cutting, when the disease came among the people, causing the death of seventy thousand men from Dan as far as Beer-sheba.
So Yahweh sent a pestilence on Israel from the morning even to the appointed time; and there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
So the LORD sent a plague through Israel from the morning until the completion of the appointed time. Seventy thousand men died from Dan to Beer Sheba.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren sendte pest i Israel, og det falt sytti tusen menn i Israel.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
16Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
8Han fulgte etter Israelsmannen inn i teltet og gjennomboret dem begge, Israelsmannen og kvinnen, gjennom hennes underliv. Da stanset pesten blant israelittene.
9De som døde i pesten, var tjuefire tusen.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
19Men Herren slo mennene i Bet-Sjemesj fordi de hadde sett inn i Herrens paktkiste. Han slo i hjel blant folket sytti mann, femti tusen mann. Da sørget folket fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
19Eller om jeg sendte pest over det landet og helte ut min vrede over det med blod for å utrydde både mennesker og dyr,
12Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder i flukt for dine fiender mens fiendens sverd innhenter deg, eller tre dager med Herrens sverd og pest i landet, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels område. Tenk nå over hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.
16Da alle stridsmennene var døde og hadde falt bort fra folket,
10Jeg sender sverd, hungersnød og pest blant dem, til de er utryddet fra landet som jeg ga dem og fedrene deres.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
36Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
21Herren skal la pesten klebe ved deg, inntil den har gjort ende på deg i det landet du går inn i for å ta det i eie.
22Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse, brennende hete, tørke, kornbrann og meldugg. De skal forfølge deg til du går til grunne.
35Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen mann. Da de sto tidlig opp neste morgen, lå det døde kropper overalt.
31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.
14se, så vil Herren slå ditt folk med en stor plage, både dine sønner og dine koner og all din eiendom.
13Gad kom til David, fortalte ham dette og sa: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, eller tre måneder der du flykter for fiendene dine mens de forfølger deg, eller tre dager pest i landet ditt? Tenk nå etter og overvei hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
14Da sa David til Gad: Det er svært vanskelig for meg. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehender vil jeg ikke falle.
15Sverdet er ute, og pest og sult er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet, og den som er i byen, skal hungeren og pesten fortære.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
37Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når kornsvi og meldugg, gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i deres byer – hver plage, hver sykdom –
6Jeg skal slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest.
13Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller befaler gresshoppen å ete opp landet, eller sender pest blant mitt folk,
23Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist av mark og døde.
10Jeg sendte pest blant dere, slik som i Egypt. Jeg drepte de unge mennene deres med sverd og lot hestene deres bli ført bort i fangenskap. Jeg lot stanken fra leirene deres stige opp i neseborene på dere. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
6Da sendte Herren serafslanger blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
50Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten.
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
21For så sier Herren Gud: Enda mer når jeg sender mine fire onde dommer over Jerusalem – sverd, sult, ville dyr og pest – for å utrydde både mennesker og dyr derfra!
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er under beleiring, skal dø av sult. Slik lar jeg min harme få fullt utløp over dem.
28Når det blir hungersnød i landet, når pest kommer, når det blir kornsvi og meldugg, gresshopper og larver; når fienden trenger dem i landets byer — uansett hvilken plage eller sykdom det er —
2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Dra nå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersjeba og hold manntall over folket, så jeg får vite tallet på folket.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Den dagen felte Israels menn 25 100 av Benjamin, alle væpnet med sverd.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
11Mens de flyktet for Israel nedover skråningen fra Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle over dem fra himmelen, helt til Aseka, og de døde. Det var flere som døde av haglsteinen enn dem israelittene felte med sverdet.
6Peka, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle stridsdyktige menn, fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud.
17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.
25Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
21Benjaminittene dro ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 israelitter til jorden.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.