4 Mosebok 21:6
Da sendte Herren serafslanger blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
Da sendte Herren serafslanger blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.
Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
Da sendte HERREN giftige slanger blant folket, og de bet folket, og mange av Israels folk døde.
Da sendte Herren giftslanger blant folket. De bet folk, og mange israelitter omkom.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet folket, slik at mange av Israels folk døde.
Og Herren sendte brennende slanger blant folket, som bet dem; og mange av Israels folk døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem; mange av israelittene døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem slik at mange i Israel døde.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet dem, og mange av israelittene døde.
HERREN sendte ildfulle slanger blant dem, som bet folket, og mange israelitter omkom.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet dem, og mange av israelittene døde.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket. De bet folket, og mange israelitter døde.
Then the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people, so that many Israelites died.
Herren sendte brennende slanger blant folket, og de bet dem, slik at mange israelitter døde.
Da sendte Herren brændende Slanger iblandt Folket, og de bede Folket; og der døde meget Folk af Israel.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Da sendte Herren brennende slanger blant folket. De bet folket, og mange av Israels folk døde.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and many people of Israel died.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Herren sendte brennende slanger blant folket, og de beit folket; og mange av Israels folk døde.
Da sendte Herren brennende slanger mot folket, og de bet dem, og mange av Israels folk døde.
Og Herren sendte giftige slanger blant folket, og de bet dem, og mange døde.
Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem så mange av Israels folk døde.
Then the Lorde sent fyrie serpentes amoge the people which stonge them: so that moch people dyed in Israel.
Than sent the LORDE fyrie serpentes amonge the people, which bote the peple, so that there dyed moch people in Israel.
Wherefore the Lorde sent fierie serpents among ye people, which stung the people: so that many of the people of Israel died.
Wherfore the Lorde sent fierie serpentes among the people, which stong them: and much people of Israel dyed.
And the LORD sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Yahweh sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
And Jehovah sendeth among the people the burning serpents, and they bite the people, and much people of Israel die;
And Jehovah sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
And Jehovah sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and much people of Israel died.
Then the Lord sent poison-snakes among the people; and their bites were a cause of death to numbers of the people of Israel.
Yahweh sent fiery serpents among the people, and they bit the people; and many people of Israel died.
So the LORD sent venomous snakes among the people, and they bit the people; many people of Israel died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss! Og Moses ba for folket.
8Herren sa til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Hver den som er blitt bitt og ser på den, skal leve.
9Så laget Moses en kobberslange og satte den på stangen. Og når en slange bet noen, og han så på kobberslangen, fikk han leve.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
17For se, jeg sender slanger blant dere, vipere som ingen kan besverge. De skal bite dere, sier Herren.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og de gikk til grunne ved slangene.
21Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
9De som døde i pesten, var tjuefire tusen.
10Herren sa til Moses:
3Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
31da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden.
35Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
3Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
14Herren sendte pest i Israel, og det falt sytti tusen menn i Israel.
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
45Han sendte mot dem fluesverm som fortærte dem, og frosker som ødela dem.
3Israel sluttet seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.
20Også vepsen vil Herren deres Gud sende mot dem, til alle som er igjen, og de som har gjemt seg, er gått til grunne foran dere.
21Herren skal la pesten klebe ved deg, inntil den har gjort ende på deg i det landet du går inn i for å ta det i eie.
22Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse, brennende hete, tørke, kornbrann og meldugg. De skal forfølge deg til du går til grunne.
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.
24De skal tæres av sult, herjes av pest og dødelig plage. Jeg sender mot dem de ville dyrs tenner sammen med giften fra kryp som kravler i støvet.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.