4 Mosebok 16:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 32:10 : 10 La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
  • 2 Mos 33:5 : 5 Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.
  • Sal 73:19 : 19 Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.
  • Åp 18:4 : 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
  • 1 Mos 19:15-22 : 15 Da det grydde av dag, skyndet englene på Lot og sa: "Stå opp! Ta din kone og dine to døtre som er her, ellers blir du feid bort når straffen rammer byen." 16 Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen. 17 Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort." 18 Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!" 19 Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø. 20 Se, den byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg få flykte dit—er den ikke liten?—så kan jeg berge livet." 21 Han sa til ham: "Se, også i dette vil jeg gjøre deg til lags: Jeg skal ikke ødelegge byen du har talt om." 22 Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
  • Jes 37:36 : 36 Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper.
  • Jer 5:16 : 16 Koggeret hans er som en åpen grav; alle er de krigere.
  • Apg 2:40 : 40 Med mange andre ord vitnet han grundig og formante dem: La dere frelse fra denne vrange slekten.
  • 2 Kor 6:17 : 17 Derfor: «Gå ut fra dem og skill dere fra dem,» sier Herren, «og rør ikke ved noe urent; så vil jeg ta imot dere.»
  • Ef 5:6-7 : 6 La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av slikt kommer Guds vrede over ulydighetens barn. 7 Ha derfor ikke del med dem.
  • Hebr 12:28-29 : 28 Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og dermed tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og ærefrykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild.
  • 4 Mos 14:12 : 12 Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort. Deg vil jeg gjøre til et folk større og mektigere enn dem.
  • 4 Mos 14:15 : 15 Dreper du nå dette folket som én mann, vil de folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    18De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på dem. Så stilte de seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.

    19Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen.

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 82%

    26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»

    27Så trakk de seg bort fra Kora, Datan og Abirams telt rundt omkring. Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små barna.

  • 80%

    22Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»

    23Herren talte til Moses og sa:

    24«Si til forsamlingen: Trekk dere bort fra området rundt teltene til Kora, Datan og Abiram!»

  • 35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.

  • 77%

    21Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.

    22Også prestene som trer fram for Herren, må hellige seg, ellers kan Herren bryte ut mot dem.

  • 10Herren sa til Moses:

  • 10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

  • 16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 75%

    26Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.

  • 75%

    34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!»

    35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.

  • 13Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen stanset.

  • 18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nok nå! Hele forsamlingen, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?»

  • 1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.

  • 10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn.

  • 20Da gikk hele Israels menighet bort fra Moses.

  • 21Herren talte til Moses og sa:

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 14«La meg være, så vil jeg utslette dem og stryke ut navnet deres under himmelen. Men av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og mer tallrikt enn dette.»

  • 5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg et eneste øyeblikk skulle gå i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg dine smykker, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med deg.

  • 2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 13Herren talte til Moses og sa:

  • 15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.

  • 15Da talte Moses til Herren og sa:

  • 16Herren talte til Moses og sa:

  • 35Herren sa til Moses: Mannen skal dø. Hele menigheten skal steine ham med stein utenfor leiren.

  • 24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.

  • 16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.

  • 9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herrens ansikt, for han har hørt klagene deres.

  • 31Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.

  • 8Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!»

  • 6Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken din,