4 Mosebok 16:31
Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
Da han var ferdig med å tale disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Og da han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem,
Og det skjedde, da han var ferdig med å tale alle disse ordene, at jorden sprakk under dem.
Og det skjedde, da han fikk talt disse ordene, at jorden revnet under dem:
Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem.
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde talt disse ordene, revnet jorden under dem,
As soon as he finished speaking all these words, the ground beneath them split apart.
Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Og det skede, der han havde fuldendt at tale alle disse Ord, da revnede Jorden, som var under dem.
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem delte seg i to.
And it came to pass, when he had finished speaking all these words, that the ground split apart that was under them.
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them:
Det skjedde, da han hadde sagt alle disse ordene, at jorden revnet under dem;
Så snart han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, delte jorden seg under dem,
Akkurat idet han hadde sagt alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Mens disse ordene var på hans lepper, delte jorden seg under dem.
And as soone as he had made an ende of speakynge all these wordes the grounde cloue asunder that was vnder the
And wha he had spoke out all these wordes, ye groude cloue asunder vnder the,
And assoone as he had made an ende of speaking all these wordes, euen the ground claue asunder that was vnder them,
And assoone as he had made an ende of speaking al these wordes, the ground cloue asunder that was vnder them:
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that [was] under them:
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
And it cometh to pass at his finishing speaking all these words, that the ground which `is' under them cleaveth,
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And while these words were on his lips, the earth under them was parted in two;
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
When he had finished speaking all these words, the ground that was under them split open,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom.
33De fór levende ned i dødsriket, de og alt som var deres. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!»
35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
29Dersom disse dør som mennesker flest og samme skjebne rammer dem som alle andre, da er det ikke Herren som har sendt meg.
30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner gapet sitt og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var de samme Datan og Abiram – de utvalgte i forsamlingen – som satte seg opp mot Moses og Aron i Korahs flokk da de gjorde opprør mot Herren.
10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
11Men Korahs sønner døde ikke.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
6og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling.
19Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
22Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
23Herren talte til Moses og sa:
24«Si til forsamlingen: Trekk dere bort fra området rundt teltene til Kora, Datan og Abiram!»
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
27Så trakk de seg bort fra Kora, Datan og Abirams telt rundt omkring. Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små barna.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
8Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!»
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
19Jorden er helt sønderbrutt, jorden er fullstendig oppsprukket, jorden rister og sjangler voldsomt.
18Og det kom røster og tordenskrall og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at det ikke har vært maken siden det ble mennesker på jorden, et jordskjelv så stort, så veldig.
1Kora, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, av Rubens slekt.
16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.
6I elveleiers raviner må de bo, i hull i jorden og blant klipper.
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
17Da vil Herrens vrede tennes mot dere; han skal stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde. Dere skal snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
16De ble rykket bort før tiden; en flom skylte bort grunnvollen deres.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
5Jorden, hvor brød kommer fra, blir forvandlet i dypet som av ild.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vrede?
16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet i grøften.
29Men den dagen da Lot gikk ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.