Jobs bok 22:16

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De ble rykket bort før tiden; en flom skylte bort grunnvollen deres.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 15:32 : 32 Før hans tid er omme, blir det fullbyrdet; og grenen hans blir ikke grønn.
  • 1 Mos 7:17-24 : 17 Flommen var i førti dager over jorden. Vannet steg og løftet arken, så den hevet seg over jorden. 18 Vannet flommet og steg svært mye over jorden, og arken drev på vannet. 19 Vannet steg voldsomt, voldsomt over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket. 20 Vannet steg femten alen høyere enn fjellene, og fjellene ble dekket. 21 Da omkom alt som rørte seg på jorden, både fugler, buskap, ville dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker. 22 Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde. 23 Slik utslettet han alt som fantes på jordens overflate, fra menneske til buskap, til kryp og til himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken. 24 Vannet sto høyt over jorden i hundre og femti dager.
  • Matt 24:37-39 : 37 Som i Noahs dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme. 38 For i dagene før flommen spiste og drakk de, de giftet seg og giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, 39 og de visste ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme.
  • 1 Pet 3:19-20 : 19 i hvilken han også gikk bort og forkynte for åndene i fengsel, 20 de som tidligere var ulydige, da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager mens arken ble bygd; i den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst gjennom vannet.
  • 2 Pet 2:5 : 5 Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte Noah, rettferdighetens forkynner, sammen med sju andre, da han lot en flom komme over de ugudeliges verden.
  • 1 Mos 7:11 : 11 I det seks hundrede året av Noas liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, brast denne dagen alle kildene i det store dypet, og himmelens sluser ble åpnet.
  • Job 14:19 : 19 Vann sliter på steiner, strømmene skyller bort jordens muld; slik ødelegger du menneskets håp.
  • Sal 55:23 : 23 Kast din byrde på Herren, så vil han sørge for deg; han lar ikke den rettferdige vakle til evig tid.
  • Sal 102:24 : 24 Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
  • Fork 7:17 : 17 Vær heller ikke altfor ond, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før tiden?
  • Matt 7:26-27 : 26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet styrtet ned, elvene kom, vindene blåste og slo mot huset, og det falt, og fallet var stort.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Vil du holde deg til den eldgamle veien som menn av ondskap gikk?

  • 4Fjernt fra menneskeboliger bryter de sjakter som ingen setter fot på; de henger og svaier langt borte fra mennesker.

  • 17De sa til Gud: Hold deg borte fra oss! Hva kan Den Allmektige gjøre oss?

  • 76%

    5For med vilje overser de dette: at himlene fra gammel tid var til, og at jorden ble til av vann og gjennom vann, ved Guds ord.

    6Ved dette gikk den daværende verden under i vannflommen.

  • 74%

    18Men fjellet som faller, smuldrer bort, og klippen flyttes fra sitt sted.

    19Vann sliter på steiner, strømmene skyller bort jordens muld; slik ødelegger du menneskets håp.

  • 73%

    19Hvor mye mer da hos dem som bor i leirhus, de som har sitt grunnlag i støv! De knuses lettere enn en møll.

    20Fra morgen til kveld blir de slått i stykker; uten at noen tar det til hjertet går de for alltid til grunne.

  • 72%

    3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.

    4Da hadde vannet skyllet oss bort, strømmen hadde gått over oss.

    5Da hadde de veldige vann gått over oss.

  • 72%

    18Han er rask på vannflaten; deres arvelodd er forbannet i landet; han vender ikke inn på vingårdenes vei.

    19Som tørke og hete tar snøvannet, slik tar dødsriket dem som har syndet.

  • 11Vannet blir borte fra havet, og en elv tørker inn og blir tørr,

  • 14Som gjennom en bred revne stormer de fram; under ødeleggelsen ruller de inn.

  • 72%

    18Ja, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ødeleggelse.

    19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.

  • 15Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.

  • 15Holder han vannet tilbake, tørker det ut; slipper han det løs, oversvømmer det landet.

  • 54Vann flommet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

  • 2For han har grunnlagt den på havene og grunnfestet den over strømmene.

  • 3Når grunnvollene rives opp, hva kan den rettferdige gjøre?

  • 16Da kom havets dype renner til syne, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved åndepusten fra hans nese.

  • 16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.

  • 14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.

  • 20Sannelig er vår motstander utryddet; det som var igjen av dem, har ilden fortært.

  • 14sammen med konger og jordens rådgivere, de som bygde øde steder for seg selv,

  • 8Med en overveldende flom gjør han ende på dens sted; sine fiender jager han inn i mørket.

  • 5De avdøde skjelver under vannene, og de som bor der.

  • 70%

    10Derfor er det snarer rundt deg, og plutselig skrekk forferder deg.

    11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?

  • 22Men de onde skal utryddes fra landet, og de troløse blir rykket bort fra det.

  • 5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.

  • 70%

    17Når det blir varmt, tørker de inn; i heten blir de borte fra sitt sted.

    18Karavanenes veier slynger seg; de går opp i ødemarken og går tapt.

  • 24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.

  • 10Derfor vender hans folk seg hit, og de drikker vann i fullt mål.

  • 24De løftes høyt en kort stund, så er de ikke mer; de blir brakt ned som alle andre, de samles inn, og som toppen av et aks blir de skåret av.

  • 5For dødens bølger omringet meg, ødeleggelsens strømmer skremte meg.

  • 18Deres pakt med døden skal bli annullert, og avtalen med dødsriket skal ikke stå. Når den strømmende svøpen går forbi, skal den slå dere ned, og dere blir til noe det trampes på.

  • 6På hva ble dens fundamenter forankret, eller hvem la dens hjørnestein,

  • 25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for tordenrøsten,

  • 7Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.

  • 20Redslene når ham som vannmassene; om natten stjeler en storm ham bort.

  • 20Vannet steg femten alen høyere enn fjellene, og fjellene ble dekket.

  • 15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.

  • 16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.

  • 12«Vi sluker dem levende som dødsriket, hele og uskadde, lik dem som går ned i graven.»