4 Mosebok 16:32

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 26:11 : 11 Men Korahs sønner døde ikke.
  • 1 Krøn 6:22 : 22 sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah,
  • 1 Krøn 6:37 : 37 Merajot, hans sønn; Amarja, hans sønn; Ahitub, hans sønn;
  • Sal 84:1 : 1 Til korlederen. Etter Gittitt. En salme av Korahs sønner.
  • Sal 85:1 : 1 Til korlederen. En salme av Korahs sønner.
  • Sal 88:1 : 1 Sang. En salme av Korahs sønner. Til korlederen. Etter «Mahalath leannoth». En læresalme av Heman, esrahitten.
  • Sal 106:17 : 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling.
  • Jes 5:14 : 14 Derfor har Dødsriket utvidet sitt gap og åpnet munnen på vidt gap uten mål. Ned stiger hennes glans og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler i henne.
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
  • 4 Mos 27:3 : 3 Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Koras flokk; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
  • 5 Mos 11:6 : 6 og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
  • 1 Mos 4:11 : 11 «Og nå: Forbannet er du, bort fra jorden som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
  • 4 Mos 16:17 : 17 Hver og en skal ta sitt røkelseskar, dere skal legge røkelse på dem og bære dem fram for Herren: hver mann sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du og Aron, hver med sitt røkelseskar.
  • 4 Mos 16:30 : 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner gapet sitt og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    33De fór levende ned i dødsriket, de og alt som var deres. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.

    34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!»

    35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.

  • 86%

    30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner gapet sitt og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»

    31Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.

  • 86%

    9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var de samme Datan og Abiram – de utvalgte i forsamlingen – som satte seg opp mot Moses og Aron i Korahs flokk da de gjorde opprør mot Herren.

    10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.

    11Men Korahs sønner døde ikke.

  • 83%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling.

    18Det brant en ild i deres forsamling; en flamme fortærte de onde.

  • 6og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.

  • 77%

    23Herren talte til Moses og sa:

    24«Si til forsamlingen: Trekk dere bort fra området rundt teltene til Kora, Datan og Abiram!»

    25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.

    26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»

    27Så trakk de seg bort fra Kora, Datan og Abirams telt rundt omkring. Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små barna.

  • 75%

    18De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på dem. Så stilte de seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.

    19Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen.

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»

  • 16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»

  • 1Kora, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, av Rubens slekt.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.

  • 12«Vi sluker dem levende som dødsriket, hele og uskadde, lik dem som går ned i graven.»

  • 8Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!»

  • 16Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.

  • 6Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken din,

  • 3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 11Ve dem! For de har gått Kains vei, de har kastet seg ut i Bileams villfarelse for lønn, og de gikk til grunne i Koras opprør.

  • 3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Koras flokk; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.

  • 37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.

  • 16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.

  • 14Derfor har Dødsriket utvidet sitt gap og åpnet munnen på vidt gap uten mål. Ned stiger hennes glans og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler i henne.

  • 29Men den dagen da Lot gikk ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.

  • 35De åt opp all vekst i landet deres og åt frukten av jorden.

  • 15vi talte fortrolig sammen; i Guds hus gikk vi blant mengden.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.

  • 5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.

  • 4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 16De ble rykket bort før tiden; en flom skylte bort grunnvollen deres.

  • 6I elveleiers raviner må de bo, i hull i jorden og blant klipper.

  • 32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.

  • 6Ved dette gikk den daværende verden under i vannflommen.