4 Mosebok 16:32
Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom.
Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres og alle mennene som hørte til Korah, og all deres eiendom.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, alle mennesker som hørte Kora til, og all deres eiendom.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres hus og alle Korahs menn og all deres eiendom.
og jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres hus og alle de menn som tilhørte Korah, med alt deres gods.
Og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres hus, alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem opp, og deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alle deres eiendeler.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide.
Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods.
Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
Jorden åpnet sin munn og svelget dem, med deres hus og alle mennene som tilhørte Korah, samt alle deres eiendeler.
Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem med deres hus, med alle dem som hørte til Korah og hele deres gods.
The earth opened its mouth and swallowed them and their households, along with all of Korah's men and all their possessions.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med deres hus, alle menneskene som hørte til Korah og alt deres gods.
Og Jorden aabnede sin Mund og opslugte dem og deres Huse og hvert Menneske, som var hos Korah, og alt Godset.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their houses, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres hus, og alle mennesker som hørte til Korah, og alle deres eiendeler.
And the earth opened its mouth, and swallowed them up, with their houses, and all the men that belonged to Korah, and all their goods.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their houses, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres husstander, og alle menn som tilhørte Korah, og alt de eiers.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres hus, og alle mennesker som tilhørte Korah, og alt de hadde.
Jorden åpnet seg og slukte dem og deres husstander, og alle som tilhørte Korah, og alle eiendelene deres.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem med deres familier og alle mennene som var med Korah, og deres eiendeler.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
and ye erth opened hir mouthe and swalowed them and their housses and all the me that were with Corah and all their goodes.
& the earth opened hir wouth, & swalowed the, wt their houses, & all the me yt were wt Corah, & all their substauce,
And the earth opened her mouth, and swallowed them vp, with their families, and all the men that were with Korah, and all their goods.
And the earth opened her mouth, and swalowed them vp, and their houses, and all the men that were with Corah, and all their goodes.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their houses, and all the men that [appertained] unto Korah, and all [their] goods.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men who appertained to Korah, and all their goods.
and the earth openeth her mouth, and swalloweth them, and their houses, and all the men who `are' for Korah, and all the goods,
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
And the earth, opening her mouth, took them in, with their families, and all the men who were joined to Korah, and their goods.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men who appertained to Korah, and all their goods.
and the earth opened its mouth and swallowed them, along with their households, and all Korah’s men, and all their goods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33De fór levende ned i dødsriket, de og alt som var deres. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!»
35En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner gapet sitt og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»
31Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var de samme Datan og Abiram – de utvalgte i forsamlingen – som satte seg opp mot Moses og Aron i Korahs flokk da de gjorde opprør mot Herren.
10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
11Men Korahs sønner døde ikke.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling.
18Det brant en ild i deres forsamling; en flamme fortærte de onde.
6og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
23Herren talte til Moses og sa:
24«Si til forsamlingen: Trekk dere bort fra området rundt teltene til Kora, Datan og Abiram!»
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
27Så trakk de seg bort fra Kora, Datan og Abirams telt rundt omkring. Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små barna.
18De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på dem. Så stilte de seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.
19Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
1Kora, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, av Rubens slekt.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
12«Vi sluker dem levende som dødsriket, hele og uskadde, lik dem som går ned i graven.»
8Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!»
16Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
6Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken din,
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.
2Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
11Ve dem! For de har gått Kains vei, de har kastet seg ut i Bileams villfarelse for lønn, og de gikk til grunne i Koras opprør.
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Koras flokk; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
37de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.
14Derfor har Dødsriket utvidet sitt gap og åpnet munnen på vidt gap uten mål. Ned stiger hennes glans og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler i henne.
29Men den dagen da Lot gikk ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
35De åt opp all vekst i landet deres og åt frukten av jorden.
15vi talte fortrolig sammen; i Guds hus gikk vi blant mengden.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
16De ble rykket bort før tiden; en flom skylte bort grunnvollen deres.
6I elveleiers raviner må de bo, i hull i jorden og blant klipper.
32Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.
6Ved dette gikk den daværende verden under i vannflommen.