2 Samuelsbok 24:25
Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og pesten ble stanset over Israel.
David bygde et alter der for HERREN og bar frem brennoffer og fredsoffer. HERREN lot seg bønnhøre for landet, og plagen ble stanset fra Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så hørte Herren landets bønn, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren ble bønnhørt for landet, og plagen ble stanset i Israel.
Og David bygde der et alter for Herren, og tilbød brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnhørt for landet, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Så bønnhørte Herren landet, og pesten ble holdt tilbake fra Israel.
David bygde et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren blidgjort for landet, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.
David bygde da et alter for Herren der, og offret brennoffer og takkeofre. Dermed ble Herren småttet for landet, og pesten opphørte i Israel.
David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.
Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og Herren var nådig mot landet, og pesten opphørte blant Israel.
David built an altar to the Lord there and offered burnt offerings and peace offerings. Then the Lord answered prayer on behalf of the land, and the plague on Israel was stopped.
På dette stedet bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren hørte bønn for landet, og plagen på Israel stanset.
Og David byggede Herren der et Alter og offrede Brændoffere og Takoffere; og Herren bønhørte Landet, og Plagen standsedes fra Israel.
And David built there an altar unto the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was intreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
David bygde et alter for Herren der, og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lyttet Herren til bønnen for landet, og plagen opphørte i Israel.
And David built there an altar to the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was entreated for the land, and the plague was stopped from Israel.
And David built there an altar unto the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was intreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren formildet for landet, og pesten ble borttatt fra Israel.
David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og Herren tok imot landet, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lot Herren seg formilde for landet, og pesten ble stanset i Israel.
Der reiste David et alter for Herren, og ofret brennofre og fredsoffer. Så hørte Herren på hans bønn for landet, og sykdommen endte i Israel.
And David built there an altar unto Jehovah, and offered burnt-offerings and peace-offerings. So Jehovah was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
and buylded an altare there vnto the LORDE, and offred burntofferynges & deedofferynges. And the LORDE was mercifull vnto ye londe, and ye plage ceassed from the people of Israel.
And Dauid built there an altar vnto the Lorde, and offred burnt offrings and peace offrings, and the Lord was appeased toward ye lande, and the plague ceased from Israel.
And Dauid buylt there an aulter vnto the Lorde, and offered burnt sacrifices, and peace offeringes: And so the Lorde was intreated for the land, and the plague ceassed from Israel.
And David built there an altar unto the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was intreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
David built there an altar to Yahweh, and offered burnt offerings and peace-offerings. So Yahweh was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
and David buildeth there an altar to Jehovah, and causeth to ascend burnt-offerings and peace-offerings, and Jehovah is entreated for the land, and the plague is restrained from Israel.
And David built there an altar unto Jehovah, and offered burnt-offerings and peace-offerings. So Jehovah was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
And David built there an altar unto Jehovah, and offered burnt-offerings and peace-offerings. So Jehovah was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
And there David put up an altar to the Lord, making burned offerings and peace-offerings. So the Lord gave ear to his prayer for the land, and the disease came to an end in Israel.
David built an altar to Yahweh there, and offered burnt offerings and peace offerings. So Yahweh was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
Then David built an altar for the LORD there and offered burnt sacrifices and peace offerings. And the LORD accepted prayers for the land, and the plague was removed from Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og fra Dan til Beersjeba døde det sytti tusen menn i folket.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
22Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som er godt i hans øyne! Se, her er oksene til brennoffer, treskesledene og redskapene til oksene til ved.
23Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.
24Men kongen sa til Arauna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
16Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, fikk Ornan øye på David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: La meg få stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Gi den til meg for full pris, så skal pesten stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta den! Og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet; alt gir jeg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren det som er ditt, og ikke ofre brennoffer som jeg har fått gratis.
25Så ga David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
29For Herrens bolig, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var den gang på høyden i Gibeon.
1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»
1De brakte Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og fredsoffer foran Gud.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
17De førte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den. Så bar David fram brenteoffer og fredsoffer for Herren.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, Allhærs Guds, navn.
16Han satte i stand Herrens alter og ofret på det fredsoffer og takkoffer. Og han sa til Juda at de skulle tjene Herren, Israels Gud.
12Da kongen kom fra Damaskus og så alteret, gikk han opp til alteret og ofret på det.
13Han brente sitt brennoffer og sitt grødeoffer, helte ut sitt drikkoffer og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret.
8Han fulgte etter Israelsmannen inn i teltet og gjennomboret dem begge, Israelsmannen og kvinnen, gjennom hennes underliv. Da stanset pesten blant israelittene.
24Prestene slaktet dem og bar fram blodet som syndoffer på alteret for å gjøre soning for hele Israel. For kongen hadde pålagt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram for ham brød, og han spiste.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,
19Guds offer er en knust ånd; et knust og nedbrutt hjerte, Gud, vil du ikke forakte.
16David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
3David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?
62Kongen og hele Israel sammen med ham bar fram slaktoffer for Herrens ansikt.
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
30Da sto Pinehas fram og trådte imellom, og plagen stanset.
5Han sendte unge menn blant israelittene, og de ofret brennoffer og slaktet okser som fredsoffer til Herren.
10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
4Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.
64Den dagen helliget kongen midtplassen i forgården som var foran Herrens hus. Der frambar han brennofferet, grødeofferet og fettstykkene av fredsofrene, for bronsalteret som sto foran Herren, var for lite til å romme brennofferet, grødeofferet og fettstykkene av fredsofrene.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.