2 Samuelsbok 21:3

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 20:19 : 19 Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
  • 1 Sam 26:19 : 19 Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
  • 2 Mos 32:30 : 30 Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
  • 3 Mos 1:4 : 4 Han skal legge hånden på hodet til brennofferet, og det skal bli godtatt for ham for å gjøre soning for ham.
  • 1 Sam 2:25 : 25 Synder en mann mot en annen, kan Gud mekle for ham; men synder en mann mot Herren, hvem kan da gå i forbønn for ham? Men de ville ikke høre på sin fars røst, for Herren hadde besluttet å la dem dø.
  • Mika 6:6-7 : 6 Med hva skal jeg tre fram for Herren, bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg tre fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver? 7 Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljestrømmer? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, frukten av min kropp for min sjels synd?
  • Hebr 9:22 : 22 Nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten at blod blir utøst, finnes det ikke tilgivelse.
  • Hebr 10:4-9 : 4 For blod av okser og geiter kan umulig ta bort synder. 5 Derfor sier han når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand for meg; 6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag i. 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. 8 Først sier han: Slaktoffer og offergave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde ikke behag i – slike blir jo båret fram etter loven; 9 så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første for å sette det andre i kraft. 10 Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble båret fram som et offer én gang for alle. 11 Hver prest står dag etter dag og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. 12 Men han har, etter å ha båret fram ett eneste offer for synder for alltid, satt seg ved Guds høyre hånd,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    4De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?

    5De sa til kongen: Mannen som ville utslette oss og som planla å ødelegge oss, så vi ikke lenger kunne holde oss oppe i hele Israels område:

    6La sju menn av hans sønner bli gitt oss, så skal vi henge dem for Herren på Gibea hos Saul, Herrens utvalgte. Kongen sa: Jeg skal gi dem.

    7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 81%

    1Det var hungersnød i Davids dager, tre år på rad. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodskyld, fordi han drepte gibeonittene.

    2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.

  • 17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!

    18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.

  • 73%

    8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

    9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

    10Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Jeg legger tre ting fram for deg. Velg én av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.

  • 22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»

  • 3Joab sa: Må Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle, herre konge, min herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?

  • 22David sa til Ornan: La meg få stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Gi den til meg for full pris, så skal pesten stanse blant folket.

    23Ornan sa til David: Ta den! Og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet; alt gir jeg.

    24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren det som er ditt, og ikke ofre brennoffer som jeg har fått gratis.

    25Så ga David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.

  • 28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.

    29For Herrens bolig, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var den gang på høyden i Gibeon.

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»

  • 28Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.

  • 10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.

  • 29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»

  • 5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»

  • 21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.

  • 71%

    18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?

    19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!

  • 17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.

  • 18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

  • 70%

    5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.

    6Må nå Herren vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjøre det gode mot dere fordi dere har gjort dette.

  • 8Herre, gjør soning for ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod komme midt iblant ditt folk Israel! Så blir blodskylden sonet for dem.

  • 2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»

  • 10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 70%

    32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!

    33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.

  • 20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.

  • 8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»

  • 21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medlidenhet med meg.»

  • 15Er det i dag jeg har begynt å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen legge noe til last på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om alt dette, verken lite eller stort.

  • 1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?

  • 32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»

  • 15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»

  • 8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.

  • 12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.

  • 8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»

  • 9Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,