2 Samuelsbok 21:2
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.
Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.)
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av resten av amorittene. Israels barn hadde sverget dem en ed, men Saul hadde søkt å slå dem i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke israelske folk, men en rest av amorittene. De hadde en avtale med Israels folk, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem av sin iver for Israel og Juda.
Kongen kalte da gibeonittene til seg og sa til dem: (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; Israels barn hadde sverget en ed til dem, men Saul prøvde å tilintetgjøre dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Kongen kalte gibionittene og spurte dem; (gibionittene var ikke blant Israels folk, men en rest av amorittene. Israel hadde sverget en ed til dem, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israels folk og Juda.)
Kongen kalte da gibeonittene og snakket med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men restene av amorittene, og Israels barn hadde sverget dem beskyttelse. Men Saul prøvde å utrydde dem i sin iver for Israels og Judas barn.
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men etterkommerne av amorittene, og Israels barn hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul å slå dem ned i sin iver for Israels barn og Juda.
Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Og kongen kalte på gibeonittene og sa til dem: (Gibeonittene var ikke blant Israels barn, men tilhørte den gjenværende amorittbefolkningen; Israels barn hadde gitt dem ed, og Saul var i all sin iver etter å utrydde dem for Israels og Judas skyld.)
Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men et levning av amorittene, og israelittene hadde sverget troskap til dem. Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israel og Juda.
So the king summoned the Gibeonites and spoke to them. (Now the Gibeonites were not Israelites but a remnant of the Amorites. The Israelites had sworn an oath to them, but Saul had tried to kill them in his zeal for Israel and Judah.)
Så kalte kongen på gibeonittene og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av levningene av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul søkte å slå dem ned i sin iver for Israels og Judas skyld.
Da lod Kongen kalde ad de Gibeoniter og sagde til dem, — men de Gibeoniter vare ikke af Israels Børn, men af de overblevne Amoriter, og Israels Børn havde svoret dem, og Saul søgte efter at slaae dem, der han var nidkjær for Israels og Judæ Børn —
And the king called the Gibeonites, and said unto them; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
Og kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men av resten av amorittene; og Israels barn hadde sverget dem troskap, men Saul hadde forsøkt å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
So the king called the Gibeonites and spoke to them. (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnant of the Amorites; and the Israelites had sworn to them. Yet Saul sought to kill them in his zeal for Israel and Judah.)
And the king called the Gibeonites, and said unto them; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (nå var ikke gibeonittene Israels barn, men en rest av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul prøvde å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn);
Da kalte kongen på gibeonittene og sa til dem – gibeonittene tilhørte ikke Israels sønner, men var en rest av amorittene, og Israels sønner hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul i sin iver for Israels og Judas sønner å slå dem ned.
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn),
Da kalte kongen til seg gibeonittene (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene, som Israels barn hadde sverget en ed til; men Saul, i sin iver for Israels barn og Juda, forsøkte å utslette dem).
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king called the Gibeonites, and said unto them;(now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
Then the kynge caused for to call the Gibeonites, and spake vnto them. (As for the Gibeonites, they were not of ye children of Israel, but a remnaunt of the Amorites: howbeit the children of Israel had sworne vnto the, and Saul soughte for to smyte them in his gelousy, for the childre of Israel and Iuda.)
Then ye King called the Gibeonites and said vnto them. (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnant of the Amorites, vnto whom ye children of Israel had sworne: but Saul sought to slay them for his zeale toward the children of Israel and Iudah)
And the king called the Gibeonites, and saide vnto them: (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnaunt of the Amorites, and the children of Israel sware vnto them: And Saul sought to slay them, for a zeale that he had to the children of Israel and of Iuda.)
And the king called the Gibeonites, and said unto them; (now the Gibeonites [were] not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
The king called the Gibeonites, and said to them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn to them: and Saul sought to kill them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king calleth for the Gibeonites, and saith unto them -- as to the Gibeonites, they `are' not of the sons of Israel, but of the remnant of the Amorite, and the sons of Israel had sworn to them, and Saul seeketh to smite them in his zeal for the sons of Israel and Judah --
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
Then the king sent for the Gibeonites; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but were the last of the Amorites, to whom the children of Israel had given an oath; but Saul, in his passion for the children of Israel and Judah, had made an attempt on their lives:)
The king called the Gibeonites, and said to them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn to them: and Saul sought to kill them in his zeal for the children of Israel and Judah);
So the king summoned the Gibeonites and spoke with them.(Now the Gibeonites were not descendants of Israel; they were a remnant of the Amorites. The Israelites had made a promise to them, but Saul tried to kill them because of his zeal for the people of Israel and Judah.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?
4De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
5De sa til kongen: Mannen som ville utslette oss og som planla å ødelegge oss, så vi ikke lenger kunne holde oss oppe i hele Israels område:
6La sju menn av hans sønner bli gitt oss, så skal vi henge dem for Herren på Gibea hos Saul, Herrens utvalgte. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, Ajas datter, hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, Sauls datter, hadde født Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
9Han overga dem i hendene til gibeonittene, og de hengte dem på fjellet for Herrens ansikt. De sju falt sammen; de ble henrettet i høsttiden, i begynnelsen av bygghøsten.
1Det var hungersnød i Davids dager, tre år på rad. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodskyld, fordi han drepte gibeonittene.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte derfra Sauls og hans sønn Jonatans knokler, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
14De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
4Hele Israel hørte det sagt: Saul har slått filisternes forpost, og Israel er blitt forhatt av filisterne. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul i Gilgal.
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg presten Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle sammen til kongen.
14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
21Men folket tok av byttet småfe og storfe, det beste av det som var bannlyst, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
11Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.
7Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se i hva denne synden er begått i dag.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.
2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
12Abner, Ners sønn, og Isj-Bosjets menn dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
18Men israelittene slo dem ikke, fordi lederne i menigheten hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Da murret hele menigheten mot lederne.
7Noen hebreere gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham, skjelvende.
29For Herrens bolig, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var den gang på høyden i Gibeon.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
11Dagen etter delte Saul folket inn i tre avdelinger. De kom inn midt i leiren under morgenvakten og slo ammonittene til det ble hett utpå dagen. De som overlevde, spredte seg, så det ikke ble igjen to sammen.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
7Da israelittene på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
2Saul satt i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene fra Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Resten har vi lagt under bann.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.