1 Samuelsbok 11:3
Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»
Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg.
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende bud ut til hele Israels land. Og hvis det ikke er noen som frelser oss, vil vi komme ut til deg.
De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss syv dager, så vi kan sende budbringere over hele Israel. Hvis ingen er villige til å redde oss, vil vi overgi oss til deg.»
Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
Og de eldste av Jabesh sa til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende budbringere til hele Israel; og hvis ingen kan redde oss, skal vi komme ut til deg."
De eldste i Jabes sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende bud til hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi overgi oss til deg.'
De eldste i Jabesj sa til ham: "Gi oss en frist på syv dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg."
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
Da sa Jabeshs eldste til ham: «Gi oss syv dagers opphold, så vi kan sende budbringere til alle ender av Israel, og dersom ingen kommer oss til unnsetning, kommer vi til deg.»
Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
Eldste i Jabesh sa til ham: 'Gi oss en ukes frist, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israel. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi komme ut til deg.'
The elders of Jabesh said to him, "Give us seven days so we can send messengers throughout Israel. If no one comes to save us, we will surrender to you."
De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.»
Da sagde de Ældste af Jabes til ham: Lad os være syv Dage, at vi kunne sende Bud til alt Israels Landemærke; og dersom der er Ingen, som frelser os, da ville vi gaae ud til dig.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if there be no man to save us, we will come out to thee.
De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere over hele Israels grenser. Hvis ingen kommer og redder oss, vil vi komme ut til deg.
And the elders of Jabesh said to him, "Give us seven days' respite, that we may send messengers throughout all the territory of Israel, and then, if there is no one to save us, we will come out to you."
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if there be no man to save us, we will come out to thee.
De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels grenser; og hvis ingen redder oss, vil vi overgi oss til deg.
Eldste i Jabesj sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende budbringere til hele Israels territorium. Hvis ingen kommer for å redde oss, vil vi overgi oss til deg.'
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere til alle Israels grenser. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg.
De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dager, så vi kan sende bud rundt omkring i Israel. Om ingen kommer oss til hjelp, skal vi overgi oss til deg.
Then sayde all the Elders of Iabes vnto him: Geue vs seuen dayes respyte, that we maye sende messaungers into all ye coastes of Israel: Yf there be then no sauioure, we wyl go forth vnto the.
To whome the Elders of Iabesh said, Giue vs seuen daies respet, that we may sende messengers vnto all the coastes of Israel: and then if no man deliuer vs, we will come out to thee.
To whom the elders of Iabes sayde: Geue vs seuen dayes respite, that we may sende messengers vnto all ye coastes of Israel: and then if there be no man to deliuer vs, we will come out to thee.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the coasts of Israel: and then, if [there be] no man to save us, we will come out to thee.
The elders of Jabesh said to him, Give us seven days' respite, that we may send messengers to all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to you.
And the elders of Jabesh say to him, `Let us alone seven days, and we send messengers into all the border of Israel: and if there is none saving us -- then we have come out unto thee.'
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to thee.
And the elders of Jabesh said unto him, Give us seven days' respite, that we may send messengers unto all the borders of Israel; and then, if there be none to save us, we will come out to thee.
Then the responsible men of Jabesh said to him, Give us seven days, so that we may send men to every part of Israel: and then, if no one comes to our help, we will come out to you.
The elders of Jabesh said to him, "Give us seven day, that we may send messengers to all the borders of Israel; and then, if there is no one to save us, we will come out to you."
The elders of Jabesh said to him,“Leave us alone for seven days so that we can send messengers throughout the territory of Israel. If there is no one who can deliver us, we will come out voluntarily to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De sa til sendebudene som var kommet: «Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen får dere redning når solen blir het.» Sendebudene kom og fortalte det til mennene i Jabesj, og de gledet seg.
10Da sa mennene i Jabesj: «I morgen går vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss alt som synes godt for dere.»
11Dagen etter delte Saul folket inn i tre avdelinger. De kom inn midt i leiren under morgenvakten og slo ammonittene til det ble hett utpå dagen. De som overlevde, spredte seg, så det ikke ble igjen to sammen.
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
2Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: «På dette vilkåret vil jeg gjøre avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og legger skam på hele Israel.»
4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle de tapre mennene brøt opp og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean, kom til Jabesj og brente dem der.
13Så tok de knoklene deres og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i sju dager.
11Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
4De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
5De sa til kongen: Mannen som ville utslette oss og som planla å ødelegge oss, så vi ikke lenger kunne holde oss oppe i hele Israels område:
6La sju menn av hans sønner bli gitt oss, så skal vi henge dem for Herren på Gibea hos Saul, Herrens utvalgte. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
8De sa: Hvem av Israels stammer har ikke dratt opp til Herren i Mispa? Og se, ingen mann fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.
9Da holdt de manntall i folket, og se, det var ingen der av innbyggerne i Jabesj i Gilead.
10Da sendte forsamlingen tolv tusen tapre menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
16Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
5Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
8Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
7Noen hebreere gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham, skjelvende.
8Han ventet sju dager, til den fastsatte tiden som Samuel hadde angitt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å spre seg fra ham.
4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene fra Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
11Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.
2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
7Da israelittene på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Så skal du gå ned i forveien til Gilgal. Jeg kommer ned til deg for å bære fram brennoffer og ofre fredsoffer. I sju dager skal du vente, til jeg kommer til deg og lar deg vite hva du skal gjøre.
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
17Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.