1 Samuelsbok 20:32
Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.
Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
Jonathan responded to his father Saul and asked, 'Why should he be put to death? What has he done?'
Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Da svarede Jonathan Saul, sin Fader, og han sagde til ham: Hvorfor skal han dødes? hvad haver han gjort?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"
And Jonathan answered Saul his father, and said to him, Why should he be slain? What has he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"
Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
Ionathas answered his father Saul and sayde vnto him: Wherfore shal he dye? what hath he done?
And Ionathan answered vnto Saul his father, and said vnto him, Wherefore shal he die? What hath he done?
And Ionathan aunswered vnto Saul his father, and sayde to him: Wherfore should he dye? what hath he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore shall he be slain? what hath he done?
Jonathan answered Saul his father, and said to him, "Why should he be put to death? What has he done?"
And Jonathan answereth Saul his father, and saith unto him, `Why is he put to death? what hath he done?'
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore should he be put to death? what hath he done?
And Jonathan answered Saul his father, and said unto him, Wherefore should he be put to death? what hath he done?
And Jonathan, answering his father Saul, said to him, Why is he to be put to death? What has he done?
Jonathan answered Saul his father, and said to him, "Why should he be put to death? What has he done?"
Jonathan responded to his father Saul,“Why should he be put to death? What has he done?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne. Den andre dagen av nymånen spiste han ikke mat, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi faren hans hadde vanæret ham.
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
2Han svarte: «Nei, langt ifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør verken noe stort eller lite uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik!»
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9Jonatan svarte: «Langt ifra! Om jeg virkelig får vite at ulykken er bestemt av min far og kommer over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.
12Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan truffet.
43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort! Jonatan fortalte det og sa: Jeg smakte litt honning med spissen av staven som jeg har i hånden. Se, her er jeg; jeg skal dø.
44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.
27Men dagen etter, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sønnen Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
28Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din sønn av en fordervet og opprørsk kvinne! Skulle jeg ikke vite at du holder med Isais sønn – til skam for deg selv og til skade for din mors ære?»
31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.
17Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»
7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror, drepte ham.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
21Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, slo ham og drepte ham.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»