2 Samuelsbok 2:5
Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»
David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet er dere av HERREN, fordi dere viste denne barmhjertighet mot deres herre Saul og begravde ham.
David sendte budbringere til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: "Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre Saul ved å begrave ham!"
Da sendte David budbringere til mennene i Jabesh-Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godhet mot deres herre, Saul, og begravet ham.
Og David sendte bud til mennene fra Jabeshgilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godhet mot deres herre, til Saul, og har gravlagt ham.
Så sendte David bud til mennene i Jabes i Gilead og sa: Velsignet er dere av Herren fordi dere viste barmhjertighet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.
David sent messengers to the men of Jabesh-gilead and said to them, 'May you be blessed by the LORD for showing this kindness to your lord Saul by burying him.'
David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'
Da sendte David Bud til de Mænd af Jabes i Gilead og lod dem sige: Velsignede være I for Herren, at I gjorde denne Miskundhed mod eders Herre, mod Saul, at I begrove ham!
And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of the LORD, that ye have shewed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet er dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.
And David sent messengers to the men of Jabeshgilead, and said to them, Blessed be you of the LORD, that you have shown this kindness to your lord, even to Saul, and have buried him.
And David sent messengers unto the men of Jabeshgilead, and said unto them, Blessed be ye of the LORD, that ye have shewed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.
Og David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godhet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.
Og David sendte bud til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: Måtte Herren velsigne dere for denne gode gjerningen dere har gjort mot Herren deres herre ved å gi hans kropp hvile!
And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of Jehovah, that ye have showed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
And David sent messengers unto the men of Jabeshgilead, and said unto them, Blessed be ye of the LORD, that ye have shewed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
he sent messaungers vnto them, sayenge: Blessed be ye of the LORDE, that ye haue done soch mercy vpon youre lorde Saul, and haue buried him.
And Dauid sent messengers vnto the men of Iabesh Gilead, and said vnto them, Blessed are ye of the Lord, that yee haue shewed such kindenes vnto your lord Saul, that you haue buried him.
And Dauid sent messengers vnto the men of Iabes Gilead, and sayde vnto them: Blessed are ye vnto the lord, that ye haue shewed suche kindnesse vnto your lord Saul, and haue buried him.
And David sent messengers unto the men of Jabeshgilead, and said unto them, Blessed [be] ye of the LORD, that ye have shewed this kindness unto your lord, [even] unto Saul, and have buried him.
David sent messengers to the men of Jabesh Gilead, and said to them, Blessed be you of Yahweh, that you have shown this kindness to your lord, even to Saul, and have buried him.
And David sendeth messengers unto the men of Jabesh-Gilead, and saith unto them, `Blessed `are' ye of Jehovah, in that ye have done this kindness with your lord, with Saul, that ye bury him.
And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of Jehovah, that ye have showed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of Jehovah, that ye have showed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
And David sent to the men of Jabesh-gilead and said to them, May the Lord give you his blessing, because you have done this kind act to Saul your lord, and have put his body to rest!
David sent messengers to the men of Jabesh Gilead, and said to them, "Blessed are you by Yahweh, that you have shown this kindness to your lord, even to Saul, and have buried him.
So David sent messengers to the people of Jabesh Gilead and told them,“May you be blessed by the LORD because you have shown this kindness to your lord Saul by burying him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Må nå Herren vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjøre det gode mot dere fordi dere har gjort dette.
7Vær nå sterke og vis dere som tapre menn! For deres herre Saul er død, og meg har Judas hus også salvet til konge over seg.»
4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene fra Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»
12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte derfra Sauls og hans sønn Jonatans knokler, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
14De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle de tapre mennene brøt opp og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean, kom til Jabesj og brente dem der.
13Så tok de knoklene deres og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i sju dager.
11Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medlidenhet med meg.»
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og for Gud og hans hus.
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
9Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
2Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
1Etter at Saul var død og David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.
29Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
8David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
10Så sov David inn hos fedrene sine, og han ble gravlagt i Davids by.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
2Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
3David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?
12Så ga David sine menn ordre, og de slo dem i hjel. De skar av dem hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Der sluttet David en pakt med dem i Herrens nærvær, og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt ved Samuel.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.