Apostlenes gjerninger 2:29
Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan frimodig si dere om patriarken David at han døde og ble begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
Brødre, la meg fritt få si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om stamfar David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss inntil denne dag.
Menn, brødre, det er lovlig å si dette til dere om patriarken David: at han både døde og ble gravlagt, og hans grav finnes hos oss til denne dag.
Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss inntil denne dag.
Brødre, la meg få tale frimodig til dere om patriarken David. Han er død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan tale fritt til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss inntil denne dag.
Menn og brødre, jeg kan frimodig si til dere om patriarken David, at han er både død og begravet, og hans grav er blant oss til denne dag.
Brødre, jeg kan uten omsvøp si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss til denne dag.
Brødre, la meg fortelle dere om patriarken David: han er død og begravet, og hans grav er fortsatt her blant oss.
Brødre, la meg tale rett ut til dere om patriarken David. Han er både død og begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag.
Brødre, la meg tale rett ut til dere om patriarken David. Han er både død og begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan frimodig si til dere om patriarken David at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss den dag i dag.
“Fellow Israelites, I can confidently say to you that the patriarch David died and was buried, and his tomb is here to this day.
Menn og brødre, la meg tale frimodig til dere om patriarken David: han døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
I Mænd, Brødre! lader mig tale frimodigen til eder om Patriarchen David, at han baade er død og begraven, og hans Grav er hos os indtil denne Dag.
Men and brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
Menn og brødre, la meg fritt tale til dere om patriarken David, at han både er død og begravet, og hans grav er hos oss til denne dag.
Men and brethren, let me speak freely to you about the patriarch David, that he is both dead and buried, and his tomb is with us to this day.
Men and brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
Brødre, jeg kan trygt tale til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
Menn, brødre, la meg tale fritt til dere om David, vår stamfar: Han døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan trygt si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
Brødre, jeg kan si dere med frimodighet om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
Men and brethren let me frely speake vnto you of the partriarke David: For he is both deed and buryed and his sepulcre remayneth with vs vnto this daye.
Ye men and brethren, let me frely speake vnto you of the Patryarke Dauid: For he is deed and buried, and his sepulcre is with vs vnto this daye.
Men and brethren, I may boldly speake vnto you of the Patriarke Dauid, that hee is both dead and buried, and his sepulchre remaineth with vs vnto this day.
Ye men and brethren, let me freely speake vnto you of the patriarke Dauid: For he is both dead and buryed, and his sepulchre remayneth with vs vnto this day.
Men [and] brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
"Brothers, I may tell you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
`Men, brethren! it is permitted to speak with freedom unto you concerning the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is among us unto this day;
Brethren, I may say unto you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us unto this day.
Brethren, I may say unto you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us unto this day.
My brothers, I may say to you openly that David came to his death, and was put in the earth, and his resting-place is with us today.
"Brothers, I may tell you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
“Brothers, I can speak confidently to you about our forefather David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Siden han var profet og visste at Gud med ed hadde lovet ham å reise opp Kristus — en av hans etterkommere etter kjødet — for å sette ham på hans trone,
31forutså han og talte om Kristi oppstandelse: at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke så forråtnelse.
10Så sov David inn hos fedrene sine, og han ble gravlagt i Davids by.
33Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, ved å la Jesus tre fram, slik det også står skrevet i den andre salmen: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.»
34Og at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke lenger skal vende tilbake til forråtnelse, det har han sagt slik: «Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David.»
35Derfor sier han også et annet sted: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.»
36For David sovnet inn etter at han i sin egen generasjon hadde tjent Guds plan; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
37Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.
24Ham reiste Gud opp, da han løste dødens veer; for det var umulig at han kunne holdes fanget av den.
25For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal vakle.
26Derfor gledet mitt hjerte seg, og tungen min jublet; ja, også kroppen min skal hvile i håp.
27For du skal ikke overgi min sjel til dødsriket, og du skal heller ikke la din Hellige se forråtnelse.
28Du har gjort livets veier kjent for meg; du vil fylle meg med glede for ditt ansikt.
4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene fra Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
34For David steg ikke opp til himlene, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
16Brødre, Skriften måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forutsa gjennom Davids munn om Judas, som ble en fører for dem som grep Jesus.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
1Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:
1Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,
1Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
1Dette er Davids siste ord: Utsagn av David, Isais sønn, ord av mannen som ble opphøyet, den salvede av Jakobs Gud, den kjære i Israels sanger.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
36David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
37David selv kaller ham herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
42For David selv sier i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd,
22Etter at han hadde avsatt ham, reiste han David opp som konge for dem. Om ham vitnet han: «Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte; han skal gjøre alt det jeg vil.»
9Derfor gleder mitt hjerte seg, min ære jubler; også mitt legeme skal bo trygt.
49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og for Gud og hans hus.
1Etter at Saul var død og David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
28Så døde han i en god alderdom, mett av dager, rikdom og ære. Og Salomo, hans sønn, ble konge etter ham.
43Han sa til dem: Hvordan kan da David ved Ånden kalle ham Herre og si:
7David bodde i borgen. Derfor kalte de den Davidsbyen.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var mannen gammel, langt oppe i årene.
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.