1 Kongebok 2:1
Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:
Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:
Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da tiden nærmet seg at David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet:
Da Davids dager nærmet seg for å dø, befalte han sin sønn Salomo med et alvorlig ord:
Nå nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han påla sin sønn Salomo og sa,
Da nærmet seg døden for David, og han ga sin befaling til sin sønn Salomo og sa,
Da Davids dager nærmet seg slutten, ga han sin sønn Salomo en beskjed og sa:
Da David nærmet seg slutten av sitt liv, ga han en befaling til sin sønn Salomo.
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Nå nærmet tiden for Davids død seg, og han la i oppdrag sin sønn Salomon og sa:
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo påbud, og sa:
As David's final days approached, he commanded his son Solomon, saying:
David nærmet seg dagene for sin død, og han ga sin sønn Salomo en befaling, idet han sa:
Og der Davids Dage kom nær til, at han skulde døe, da bød han sin Søn Salomo og sagde:
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Nå nærmet dagene seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo en befaling og sa:
Now the days of David grew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Da nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han gav sin sønn Salomo en befaling og sa,
Det nærmet seg tiden da David skulle dø, og han ga sin sønn Salomo beskjed og sa:
Da tiden nærmet seg for David til å dø, ga han sin sønn Salomo en befaling, og sa:
Nå nærmet tiden seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo beskjed, og sa,
Now whan the tyme came that Dauid shulde dye, he commaunded Salomon his sonne, and sayde:
Then the dayes of Dauid drewe neere that he should die, and hee charged Salomon his sonne, saying,
The dayes of Dauid drew nie that he should dye, & he charged Solomon his sonne, saying:
¶ Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
And draw near do the days of David to die, and he chargeth Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the time of David's death came near; and he gave orders to Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he commanded Solomon his son, saying,
David’s Final Words to Solomon When David was close to death, he told Solomon his son:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jeg går veien som hele jorden går. Vær sterk og vis deg som en mann.
1Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
17David befalte også alle Israels ledere å hjelpe Salomo, sin sønn.
28Så døde han i en god alderdom, mett av dager, rikdom og ære. Og Salomo, hans sønn, ble konge etter ham.
5David sa: «Salomo, min sønn, er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren skal være stort, opphøyd til berømmelse og prakt i alle land. La meg derfor forberede det for ham.» Så gjorde David store forberedelser før sin død.
6Han kalte til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7Og David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde det i hjertet å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.»
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, og vår herre David vet det ikke?»
12«Gå nå, så vil jeg gi deg et råd. Redd ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: ‘Har ikke du, min herre konge, sverget din tjenestekvinne og sagt: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?’»
20David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig og sett i gang! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før all tjenesten ved Herrens hus er fullført.
1Salomo, Davids sønn, styrket sitt kongedømme. Herren, hans Gud, var med ham og lot ham bli overmåte stor.
2Salomo sa til hele Israel, til lederne for tusen og for hundre, til dommerne og til alle fyrstene, alle familieoverhodene i Israel.
1Kong David sa til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han som Gud alene har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers kan det skje at når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.»
30så skal jeg gjøre i dag som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere, sett min sønn Salomo på muldyrhoppa som tilhører meg, og før ham ned til Gihon.
8Salomo sa til Gud: Du har vist min far David stor godhet og gjort meg til konge etter ham.
31Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i Davids by, hans far. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»
24«Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han talte: I dag skal Adonja bli henrettet.»
25Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.
35Så skal dere gå opp etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone og være konge i mitt sted. Det er ham jeg har befalt å være fyrste over Israel og Juda.»
2Salomos daglige matrasjon var tretti kor fint mel og seksti kor mel.
1Dette er Davids siste ord: Utsagn av David, Isais sønn, ord av mannen som ble opphøyet, den salvede av Jakobs Gud, den kjære i Israels sanger.
43Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og han ble gravlagt i Davids by, hans far. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.
10Så sov David inn hos fedrene sine, og han ble gravlagt i Davids by.
45«Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»
46Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, og han døde. Slik ble riket trygt festet i Salomos hånd.
11Herrens ord kom til Salomo og lød:
12Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble sterkt befestet.
1Salomos ordspråk, Davids sønn, Israels konge.
14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine forskrifter og mine bud, slik som din far David gjorde, vil jeg forlenge dine dager.
19Gi min sønn Salomo et helt hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, til å gjøre alt dette og til å bygge borgen som jeg har gjort i stand.
1Salomo talte opp sytti tusen bærere og åtti tusen steinhoggere i fjellene, og tre tusen seks hundre tilsynsmenn over dem.
24Alle høvdingene og heltene, og også alle kong Davids sønner, sverget troskap til kong Salomo.
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
42Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»
5Og blant alle mine sønner – Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen til Herrens kongedømme over Israel.
11Nå, min sønn: Må Herren være med deg, så du lykkes og bygger Herrens, din Guds, hus, slik han har talt om deg.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre tronen hans større enn tronen til min herre kong David!»
8Så nå, min sønn, hør på meg i det jeg befaler deg.
30sammen med hele hans kongedømme og hans makt, og de tider som gikk over ham og over Israel og over alle rikene i landene.
14Han sa: «Jeg har et ord å si deg.» Hun sa: «Tal.»
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
46Også Salomo har satt seg på kongetronen.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.