Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far hadde vist godhet mot meg. David sendte derfor sendebud for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise velvilje mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste velvilje mot meg. David sendte sendebud for å trøste ham over hans far. Da Davids tjenere kom til Ammons barns land, til Hanun, for å trøste ham,
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj sin sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i sorgen over hans far. Nå kom Davids tjenere til landet ammonittene, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj' sønn, fordi hans far viste godhet mot meg. Og David sendte utsendinger for å trøste ham angående hans far. Tjenestemennene til David kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen til Nahash, fordi hans far viste vennlighet mot meg. David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
Da sa David: Jeg skal vise godhet mot Hanun, sønn av Nahas, siden faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte folk for å trøste Ham over tapet av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste meg godhet." Så sendte David sendebud for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahash, fordi faren hans viste meg vennlighet.» Og David sendte budbringere for å trøste ham med hensyn til hans far. Slik dro Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste godhet mot meg." Så sendte David budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davidtjenerne kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent messengers to console him concerning his father. When David's servants came to the land of the Ammonites to comfort Hanun,
David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, thi hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte Bud at lade trøste ham over hans Fader, og Davids Tjenere kom til Ammons Børns Land til Hanon for at trøste ham.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste meg godhet.» Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
And David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came to the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste meg godhet. Så David sendte sendebud for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste vennlighet mot meg.' Og David sendte budbærere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Davids tjenere kom da til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Og David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Så David sendte sendebud for å trøste ham i sorgen over hans far. Og Davids tjenere kom til Ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
Then sayde Dauid: I wil do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, for his father dyd mercy vpon me: and so he sent messaungers to comforte him ouer his father. And wha Dauids seruauntes came in to the londe of the children of Ammon vnto Hanun to comforte him,
And Dauid said, I will shew kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, because his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent messengers to comfort him for his father. So the seruants of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanun to comfort him.
And Dauid sayde: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, because his father dealt kindly with me. And Dauid sent messengers to comfort him ouer the death of his father: And the seruauntes of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanon, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father shown kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, for his father did with me kindness;' and David sendeth messengers to comfort him concerning his father. And the servants of David come in unto the land of the sons of Ammon, unto Hanun, to comfort him,
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will be a friend to Hanun, the son of Nahash, because his father was a friend to me. So David sent men to him, to give him words of comfort on account of his father. And the servants of David came to Hanun, to the land of the children of Ammon, offering him comfort.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me." So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash, for his father was loyal to me.” So David sent messengers to express his sympathy over his father’s death. When David’s servants entered Ammonite territory to visit Hanun and express the king’s sympathy,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Siden hendte det at ammonittenes konge døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge etter ham.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort.
5Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
6Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann.
3Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: «Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt noen for å trøste deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og spionere i landet at hans tjenere er kommet til deg?»
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem skjegget, skar av dem klærne midt på helt opp til baken og sendte dem bort.
5Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige overfor David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Aram-Naharajim, Aram-Maaka og fra Soba.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge etter ham.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Og arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
6Må nå Herren vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjøre det gode mot dere fordi dere har gjort dette.
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
18Da gikk David ut for å møte dem og sa: «Hvis dere er kommet i fred til meg for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være knyttet til dere, så vi blir ett. Men hvis det er for å svike meg og overgi meg til mine fiender, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
11Resten av folket lot han være under Abisjai, broren hans, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Han sa: «Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.»
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj, fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
12«Sverg nå for meg ved Herren at siden jeg har vist godhet mot dere, skal også dere vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn,
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
11Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.
7David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
2Han slo Moab, og moabittene ble Davids tjenere og bar fram skatt.
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
9To’i, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser.
9Da Tou, kongen i Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen i Soba:
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for Herren overgav meg i din hånd, og du drepte meg ikke.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
14«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»
15«Og ta aldri din trofaste kjærlighet bort fra mitt hus til evig tid – ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jorden.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
3Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: La, jeg ber deg, min far og min mor få være hos dere, inntil jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
6David satte garnisoner i Aram, i Damaskus. Arameerne ble Davids tjenere og bar fram skatt. Herren ga David seier overalt hvor han dro fram.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
1Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én og samme by, den ene rik og den andre fattig.
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»