2 Samuelsbok 12:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én og samme by, den ene rik og den andre fattig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 20:35-41 : 35 En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham. 36 Da sa han til ham: «Fordi du ikke har lyttet til Herrens røst, se, nå går du bort fra meg, og en løve skal slå deg.» Han gikk fra ham, og en løve traff på ham og slo ham. 37 Han fant en annen mann og sa: «Slå meg, vær så snill!» Mannen slo ham og såret ham. 38 Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene. 39 Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.» 40 Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.» 41 Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
  • 2 Kong 1:3 : 3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
  • Sal 51:1-9 : 1 Til korlederen. En salme av David. 2 Da profeten Natan kom til ham, etter at han hadde vært hos Batseba. 3 Vær meg nådig, Gud, i din miskunn, utslett mine lovbrudd i din store barmhjertighet. 4 Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd. 5 For mine lovbrudd kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. 6 Mot deg, deg alene, har jeg syndet; det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort, så du får rett i dine ord og står ren når du dømmer. 7 Se, i skyld ble jeg født, og i synd unnfanget min mor meg. 8 Se, du vil ha sannhet i det innerste, og i det skjulte lærer du meg visdom. 9 Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø. 10 La meg få høre fryd og glede; la de bein du har knust, juble. 11 Skjul ansiktet ditt for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger. 12 Skap i meg et rent hjerte, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre. 13 Kast meg ikke bort fra ditt ansikt, og ta ikke din hellige Ånd fra meg. 14 Gi meg igjen gleden over din frelse, og støtt meg med en villig ånd. 15 Jeg vil lære lovbrytere dine veier, så syndere vender om til deg. 16 Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Da skal tungen min juble over din rettferd. 17 Herre, lukk opp mine lepper, så skal min munn forkynne din pris. 18 For du har ikke lyst til slaktoffer – ellers ville jeg gitt det; til brennoffer finner du ikke behag. 19 Guds offer er en knust ånd; et knust og nedbrutt hjerte, Gud, vil du ikke forakte.
  • Jes 5:1-7 : 1 Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min! 4 Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer? 5 Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned. 6 Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den. 7 For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
  • Jes 57:17-18 : 17 For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei. 18 Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham og lede ham, og jeg vil gi trøst, ja trøst til ham og til dem som sørger over ham.
  • Matt 21:33-45 : 33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort. 34 Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten. 35 Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje. 36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem. 37 Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn. 38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans. 39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene? 41 De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid. 42 Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette har Herren gjort, og underfullt er det i våre øyne? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. 44 Den som faller på denne steinen, blir knust. Men den som steinen faller på, skal den smadre til støv. 45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var om dem han talte.
  • Luk 15:11-32 : 11 Han sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til faren: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Da delte han formuen mellom dem. 13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der ødslet han bort formuen sin mens han levde et utsvevende liv. 14 Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da bort og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet; han sendte ham ut på markene for å passe grisene. 16 Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!» 18 «Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.» 20 Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.» 22 Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene. 23 Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire. 25 Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. 27 Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.» 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk da ut og ba ham komme. 29 Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine. 30 Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.» 31 Da sa faren til ham: «Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
  • Dom 9:7-9 : 7 Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.» 8 En gang gikk trærne av sted for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: «Hersk over oss!» 9 Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som ved meg ærer Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?» 10 Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!» 11 Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?» 12 Så sa trærne til vintreet: «Kom du og hersk over oss!» 13 Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min vin som gleder Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?» 14 Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom du og hersk over oss!» 15 Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, så må ild gå ut fra tornebusken og fortære sedrene på Libanon!»
  • 2 Sam 7:1-5 : 1 Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring. 2 Da sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står innenfor teltduken. 3 Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg. 4 Men den samme natten kom Herrens ord til Natan: 5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?
  • 2 Sam 7:17 : 17 Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
  • 2 Sam 11:10-17 : 10 Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt? 11 Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette. 12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste. 13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke. 14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør. 16 Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn. 17 Da mennene i byen kom ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkets menn, av Davids tjenere. Også Uria, hettitten, døde.
  • 2 Sam 11:25 : 25 Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
  • 2 Sam 14:5-9 : 5 Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.» 6 «Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham. 7 Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.» 8 Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.» 9 Da sa kvinnen fra Tekoa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.» 10 Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.» 11 Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
  • 2 Sam 14:14 : 14 «Vi må jo dø og er som vann som blir øst ut på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke bort livet; han legger planer for at den forviste ikke skal bli støtt bort fra ham.»
  • 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting byr jeg deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg. 13 Gad kom til David, fortalte ham dette og sa: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, eller tre måneder der du flykter for fiendene dine mens de forfølger deg, eller tre dager pest i landet ditt? Tenk nå etter og overvei hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
  • 1 Kong 13:1 : 1 Og se, en Guds mann kom fra Juda ved Herrens ord til Betel, og Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
  • 1 Kong 18:1 : 1 Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.
  • Luk 16:19-31 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i fest og prakt hver dag. 20 Men ved porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av sår. 21 Han ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans. 22 Så døde den fattige og ble båret av engler til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravd. 23 I dødsriket, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. 24 Da ropte han: Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus for å dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min, for jeg pines i denne flammen. 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines. 26 Og i tillegg til alt dette er det lagt en stor kløft mellom oss og dere, for at de som vil gå herfra over til dere, ikke skal kunne det, og heller ikke noen kan komme derfra over til oss. 27 Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus, 28 for jeg har fem brødre. La ham advare dem, så ikke også de kommer til dette stedet med pine. 29 Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre på dem. 30 Han sa: Nei, far Abraham! Men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg. 31 Han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    2Den rike hadde småfe og storfe i stor mengde.

    3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han fostret det opp, og det vokste opp hos ham og sammen med barna hans; av hans brødbit åt det, fra hans kopp drakk det, og i fanget hans lå det. Det var som en datter for ham.

    4Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville ikke ta av sin egen flokk eller sitt eget fe for å lage mat til gjesten som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som var kommet til ham.

    5Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.

    6Han skal betale firedobbelt igjen for lammet, fordi han gjorde dette og ikke hadde medlidenhet.

    7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.

    8Jeg gav deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg gav deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, ville jeg ha gitt deg både det ene og det andre i tillegg.

    9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.

  • 79%

    1Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.

    2Natan sa til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.

    3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

    4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.

  • 78%

    1Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring.

    2Da sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står innenfor teltduken.

    3Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.

    4Men den samme natten kom Herrens ord til Natan:

    5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?

  • 76%

    11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.

    12Du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for øynene på hele Israel og i fullt dagslys.

    13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.

    14Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.

    15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.

  • 15Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.

    16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?

  • 76%

    17Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.

    18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?

  • 75%

    21Ellers kan det skje at når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.»

    22Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan inn.

    23De meldte kongen: «Se, profeten Natan!» Han kom inn for kongen, kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.

    24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: ‘Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone’?

  • 32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.

  • 71%

    11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, og vår herre David vet det ikke?»

    12«Gå nå, så vil jeg gi deg et råd. Redd ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.

  • 71%

    8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

    9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

  • 70%

    10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

    11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer:

  • 11Han sa: En mann hadde to sønner.

  • 28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.

  • 1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.

  • 12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.

  • 6David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.

  • 8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.

  • 25Han sendte ved profeten Natan og kalte ham Jedidja, for Herrens skyld.

  • 2Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.

  • 1Han sto opp og gikk, og Jonatan kom inn i byen.

  • 15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.

  • 5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.