1 Samuelsbok 25:2
Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.
Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.
I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
I Maon bodde en mann som hadde sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han befant seg i Karmel ved saueklippingen.
Det var en mann i Maon som hadde sin virksomhet på Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine på Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Det var en mann i Maon som hadde eiendeler i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sine sauer i Karmel.
Det var en mann i Maon, hvis eiendom lå i Karmel; mannen var meget velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter; og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
Det var en mann i Maon som hadde sine eiendommer i Karmel. Han var meget rik, med tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
I Maon bodde det en mann som hadde sitt virke i Karmel. Han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Mannen holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
There was a man in Maon whose business was in Carmel. He was very wealthy and owned three thousand sheep and a thousand goats. He was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon, og hans virksomhet var i Karmel. Mannen var meget rik, han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Og der var en Mand i Maon, og han havde sin Gjerning i Carmel, og den samme Mand var meget stor, og han havde tre tusinde Faar og tusinde Gjeder; og det skede, at han klippede sine Faar i Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon med store eiendommer i Karmel. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
And there was a man in Maon whose possessions were in Carmel; and the man was very wealthy, and he had three thousand sheep and a thousand goats; and he was shearing his sheep in Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon, som hadde eiendeler i Karmel. Mannen var meget rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe saueflokken sin i Karmel.
Det var en mann i Maon som hadde eiendom i Karmel; han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Han var en rik mann og eide tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
And there was a man at Maon, and his possession at Carmel, and the man was of greate power, and had thre thousande shepe, and a thousande goates. And it fortuned that he clypped his shepe at Carmel,
Now in Maon was a man, who had his possessio in Carmel, & the man was exceeding mightie & had three thousand sheepe, and a thousand goates: and he was shering his sheepe in Carmel.
And ther was a man in Maon, whose possession was in Carmel, and the man was exceeding mightie, and had three thousande sheepe & a thousand goates: And he was shearing his sheepe in Carmel.
¶ And [there was] a man in Maon, whose possessions [were] in Carmel; and the man [was] very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
There was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
And `there is' a man in Maon, and his work `is' in Carmel; and the man `is' very great, and he hath three thousand sheep, and a thousand goats; and he is shearing his flock in Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
Now there was a man in Maon whose business was in Carmel; he was a great man and had three thousand sheep and a thousand goats: and he was cutting the wool of his sheep in Carmel.
There was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
David Marries Abigail the Widow of Nabal There was a man in Maon whose business was in Carmel. This man was very wealthy; he owned three thousand sheep and a thousand goats. At that time he was shearing his sheep in Carmel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han var en kalebitt.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I våre dager er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
1Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én og samme by, den ene rik og den andre fattig.
2Den rike hadde småfe og storfe i stor mengde.
3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han fostret det opp, og det vokste opp hos ham og sammen med barna hans; av hans brødbit åt det, fra hans kopp drakk det, og i fanget hans lå det. Det var som en datter for ham.
4Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville ikke ta av sin egen flokk eller sitt eget fe for å lage mat til gjesten som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som var kommet til ham.
3Han eide sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde et svært stort tjenerskap. Denne mannen var den største blant alle i Østen.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
15Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
17Tenk nå ut og se hva du vil gjøre, for ulykken henger over vår herre og over hele hans hus. Han er en usling; det nytter ikke å snakke til ham.
18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem seamål ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker, og hun lastet det på eslene.
19Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
25Min herre, ta deg ikke nær av denne onde mannen Nabal. For slik som navnet hans er, slik er han: Nabal heter han, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
4Mesja, kongen i Moab, var saueoppdretter, og han betalte Israels konge som tribut hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
14Han hadde småfe og storfe i mengde og mange tjenere; filisterne ble misunnelige på ham.
34Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville det ikke ha vært igjen hos Nabal så mye som én av mannkjønn ved morgengry.
35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
36Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
2Da dro David opp dit sammen med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
38Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
29Over storfeet som beitet i Saron var Sjirtai, saronitten; over storfeet i dalene var Sjafat, sønn av Adlai.
30Over kamelene var Obil, ismaelitten; over eselhoppene var Jehdeja, meronotitten.
5To av Davids koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabals kone, fra Karmel.
3Den andre var Kileab, av Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen i Gesjur.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie. David hadde med seg sine to koner: Ahinoam fra Jisre'el og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
1Samuel døde. Hele Israel samlet seg, holdt sørgehøytid over ham og begravde ham ved hans hus i Rama. David brøt opp og dro ned til ørkenen Paran.
1Det var en mann fra Benjamins stamme som het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afia, en benjaminitter, en velstående og mektig mann.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
2Da Saul vendte tilbake etter jakten på filisterne, fortalte de ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
5Da dro David med sine menn til Kegila og kjempet mot filisterne. Han førte bort buskapen deres og gav dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
33storfe 72 000,
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var mannen gammel, langt oppe i årene.
15David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokker i Betlehem.
25Saul og hans menn dro ut for å lete. Da det ble fortalt til David, gikk han ned til klippen og ble i Maons ørken. Saul hørte det og satte etter David i Maons ørken.
36Halvparten, den som tilfalt dem som gikk ut i hæren, var: småfe 337 500,