1 Samuelsbok 15:14
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
Samuel sa: Hva er da dette brekingen av sauer i mine ører og rautingen av okser som jeg hører?
Men Samuel sa: 'Hva er da dette lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?'
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
Samuel sa: Hva betyr så dette med sauene i mine ører, og lyden av oksene jeg hører?
Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører og lyden av storfe som jeg hører?
Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
Samuel spurte: «Hva betyr da klagelydene fra sauene og det lave brølet fra oksene jeg hører?»
Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
But Samuel said, 'What is this sound of sheep and cattle that I hear?'
Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
Men Samuel svarede: Hvad er denne for en Røst af smaat Qvæg for mine Øren, og en Røst af stort Qvæg, som jeg hører?
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Men Samuel sa: Hva er så denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av oksene som jeg hører?
And Samuel said, What then is this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og lyden av storfeet jeg hører?
Samuel spurte: «Hva er da dette breket av småfe i mine ører, og dette brølet av storfe som jeg hører?»
Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
Men Samuel sa: Hva betyr da lyden av sauer som breker og okser som rauter som jeg hører?
Samuel answered: What crye is this then of shepe in myne eares, and the crye of oxen which I heare?
But Samuel saide, What meaneth then the bleating of the sheepe in mine eares, and the lowing of the oxen which I heare?
Samuel sayde: What meaneth then the bleating of the sheepe in mine eares and the lowing of the oxen which I heare?
And Samuel said, What [meaneth] then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Samuel said, What means then this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel saith, `And what `is' the noise of this flock in mine ears -- and the noise of the herd which I am hearing?'
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What then is this sound of the crying of sheep and the noise of oxen which comes to my ears?
Samuel said, "Then what does this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the cattle which I hear mean?"
Samuel replied,“If that is the case, then what is this sound of sheep in my ears and the sound of cattle that I hear?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Resten har vi lagt under bann.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
9Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, fetdyrene og lammene, ja alt som var godt; det ville de ikke legge under bann. Men alt som ble regnet som foraktet og verdiløst, det la de under bann.
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Da ble Samuel harm, og han ropte til Herren hele natten.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»
18Herren sendte deg av sted og sa: Gå og legg synderne, Amalek, under bann, og kjemp mot dem til du har gjort ende på dem.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
20Saul sa til Samuel: Jeg har jo adlydt Herrens røst! Jeg gikk den veien Herren sendte meg, jeg tok med meg Agag, kongen i Amalek, og Amalek la jeg under bann.
21Men folket tok av byttet småfe og storfe, det beste av det som var bannlyst, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
22Da sa Samuel: Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i at en lyder Herrens røst? Se, lydighet er bedre enn offer, å høre er bedre enn fettet av værer.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
2Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg har sett hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de sperret veien for ham da han dro opp fra Egypt.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
9Samuel tok et melkelam og ofret det som brennoffer, helt og holdent, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.
15Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
21Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.
34Saul sa: Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit til meg, hver med oksen sin og hver med småfeet sitt! Slakt her og spis, så dere ikke synder mot Herren ved å spise med blodet. Den natten brakte hele folket hver sin okse og slaktet dem der.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
10Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."
11Herren sa til Samuel: "Se, jeg gjør noe i Israel; alle som hører om det, skal få begge ørene til å ringe."
11Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!
16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
12Saul sa: Hør nå, Ahitubs sønn! Han svarte: Her er jeg, herre.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
31Da vendte Samuel tilbake sammen med Saul, og Saul tilba Herren.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Kis sa da til sønnen sin Saul: Ta med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.