1 Samuelsbok 15:9
Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, fetdyrene og lammene, ja alt som var godt; det ville de ikke legge under bann. Men alt som ble regnet som foraktet og verdiløst, det la de under bann.
Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, fetdyrene og lammene, ja alt som var godt; det ville de ikke legge under bann. Men alt som ble regnet som foraktet og verdiløst, det la de under bann.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene og oksene, av de fete dyrene og lammene, ja alt som var godt. Det ville de ikke utrydde fullstendig. Men alt som var foraktelig og verdiløst, det ødela de fullstendig.
Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, fetdyrene og lammene, ja, alt som var godt; de ville ikke legge det under bann. Men alt som var foraktelig og verdiløst, det la de under bann.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet, storfeet, de fete dyrene og lammene og alt som var godt, og ville ikke slå dem med bann. Men alt som var verdiløst og ringeaktet, det slo de med bann.
Men Saul og folket sparte Agag og de beste sauene, storfeet, de fete kalvene og lammene, alt som var av verdi. De ville ikke ødelegge det, mens alt som var verdiløst og svakt, utryddet de fullstendig.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene og oksene, de fete kalvene og lammene, alt som var godt, og ville ikke utslette dem. Men alle ting som var verdiløse og foraktede, dem ødela de fullstendig.
Men Saul og folket sparte Agag og de beste sauene, oksene, de fete småfeet og lammene, alt som var godt; de ville ikke utrydde dem helt, men de ødela alt som var avskyelig og ubrukelig.
Men Saul og folket sparte Agag og de beste av småfeet og storfeet, alt som var verdifullt. De ville ikke ødelegge det. Bare det som var foraktet og verdiløst, ødela de.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av saueflokkene, storfe, og alt det gode. De ville ikke utslette dem, men alt som var verdiløst og mindreverdig, det utslettet de.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene og oksene, og de beste av de unge dyra og lammene, og alt som var godt. De ville ikke utslette dem helt. Men alt som var verdiløst og ubrukelig, det ødela de.
Men både Saul og folket lot Agag slippe unna, og de sparte de beste sauene, oksene, fettet, lammene og alt annet godt, i stedet for å ødelegge alt. Det var kun alt som var vanærende og ubrukelig de ødela fullstendig.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene og oksene, og de beste av de unge dyra og lammene, og alt som var godt. De ville ikke utslette dem helt. Men alt som var verdiløst og ubrukelig, det ødela de.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, de fete dyrene og lammene – alt det beste. Dette ville de ikke ødelegge fullstendig. Bare det som var verdiløst og svakt, viet de til ødeleggelse.
Saul and the people spared Agag and the best of the sheep, cattle, fatlings, and lambs, and all that was good. They refused to utterly destroy them, but everything despised and worthless, they completely destroyed.
Men Saul og folket sparte Agag, og det beste av småfeet og storfeet, de feteste dyrene og lammene, og alt som var godt. De ville ikke ødelegge alt dette. Men alt som var dårlig og uverdig, det ødela de.
Men Saul og Folket sparede Agag og hvad der var godt af smaat Qvæg og stort Qvæg, og det, som var nogenlunde godt, og af Lammene, ja alt det, som godt var, og de vilde ikke ødelægge det; men al den Ting, som var foragtelig og uduelig, den ødelagde han.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and would not utterly destroy them: but every thing that was vile and refuse, that they destroyed utterly.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene, oksene, de fete dyrene, lammene og alt som var godt, og ville ikke fullstendig ødelegge det. Men alt som var verdiløst og ubrukelig, det ødela de fullstendig.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and were not willing to utterly destroy them: but everything that was vile and refuse, that they destroyed utterly.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and would not utterly destroy them: but every thing that was vile and refuse, that they destroyed utterly.
Men Saul og folket sparte Agag, og det beste av sauene og oksene, fedekalvene og lammene, alt som var godt, og ville ikke utslette dem; men alt som var foraktet og ubrukelig, det utslettet de helt.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, de fete dyrene og lammene, alt som var godt. De ville ikke vigsle dem til utslettelse. Men alt som var verdiløst og usselt, det vigslet de til utslettelse.
Men Saul og folket sparte Agag, og det beste av sauene og oksene, de fete dyrene og lammene, alt som var godt, og ville ikke utrydde dem fullstendig. Men alt som var uverdig og foraktet, det ødela de fullstendig.
Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene og oksene, de fetteste dyrene og lammene, alt som var godt. De ville ikke slå dem i bann, men alt som var lite verdt og ubrukelig slo de i bann.
Neuertheles Saul and the people spared Agag, and the shepe and oxen yt were good and fat, and the lambes, and all that was good, and wolde not damne the: but loke what was foule and nothinge worth, that they damned.
But Saul and the people spared Agag, and the better sheepe, and the oxen, and the fat beasts, and the lambes, and all that was good, and they would not destroy them: but euery thing that was vile and nought worth, that they destroyed.
But Saul and the people spared Agag, the better sheepe, and the fatter oxen, and the lambes, and all that was good, & would not destroy them: But al that was foule & naught worth, that they destroyed vtterlie.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all [that was] good, and would not utterly destroy them: but every thing [that was] vile and refuse, that they destroyed utterly.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and wouldn't utterly destroy them: but everything that was vile and refuse, that they destroyed utterly.
and Saul hath pity -- also the people -- on Agag, and on the best of the flock, and of the herd, and of the seconds, and on the lambs, and on all that `is' good, and have not been willing to devote them; and all the work, despised and wasted -- it they devoted.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and would not utterly destroy them: but everything that was vile and refuse, that they destroyed utterly.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the oxen, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and would not utterly destroy them: but everything that was vile and refuse, that they destroyed utterly.
But Saul and the people did not put Agag to death, and they kept the best of the sheep and the oxen and the fat beasts and the lambs, and whatever was good, not desiring to put them to the curse: but everything which was bad and of no use they put to the curse.
But Saul and the people spared Agag, and the best of the sheep, and of the cattle, and of the fatlings, and the lambs, and all that was good, and wouldn't utterly destroy them: but everything that was vile and refuse, that they destroyed utterly.
However, Saul and the army spared Agag, along with the best of the flock, the cattle, the fatlings, and the lambs, as well as everything else that was of value. They were not willing to slaughter them. But they did slaughter everything that was despised and worthless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Resten har vi lagt under bann.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
2Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg har sett hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de sperret veien for ham da han dro opp fra Egypt.
3Gå nå og slå Amalek! Legg alt som tilhører ham under bann. Spar ham ikke, men drep både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler.
4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
5Saul kom til amalekittenes by og la seg i bakhold i dalen.
6Saul sa til kenittene: Gå bort, trekk dere tilbake og kom dere bort fra amalekittene, ellers utrydder jeg dere sammen med dem. For dere viste godhet mot alle israelittene da de dro opp fra Egypt. Da trakk Kenittene seg bort fra Amalek.
7Saul slo Amalek fra Havila helt til Sjur, som ligger øst for Egypt.
8Han tok Amalekkongen Agag levende, men hele folket la han under bann med sverdets egg.
18Herren sendte deg av sted og sa: Gå og legg synderne, Amalek, under bann, og kjemp mot dem til du har gjort ende på dem.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
20Saul sa til Samuel: Jeg har jo adlydt Herrens røst! Jeg gikk den veien Herren sendte meg, jeg tok med meg Agag, kongen i Amalek, og Amalek la jeg under bann.
21Men folket tok av byttet småfe og storfe, det beste av det som var bannlyst, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
22Da sa Samuel: Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i at en lyder Herrens røst? Se, lydighet er bedre enn offer, å høre er bedre enn fettet av værer.
10Herrens ord kom til Samuel:
31Da vendte Samuel tilbake sammen med Saul, og Saul tilba Herren.
32Samuel sa: Før Amalekkongen Agag hit til meg! Agag gikk bort til ham i lenker, og Agag sa: Sannelig, dødens bitterhet er borte.
33Samuel sa: Slik som sverdet ditt har gjort mødre barnløse, slik skal din mor bli barnløs blant kvinner. Og Samuel hogg Agag i stykker for Herrens ansikt i Gilgal.
34Så gikk Samuel til Rama, og Saul gikk opp til huset sitt i Gibea, Sauls by.
34Saul sa: Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit til meg, hver med oksen sin og hver med småfeet sitt! Slakt her og spis, så dere ikke synder mot Herren ved å spise med blodet. Den natten brakte hele folket hver sin okse og slaktet dem der.
48Han handlet tappert; han slo Amalek og berget Israel fra dem som plyndret dem.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
32Folket kastet seg over byttet. De tok småfe, storfe og kalver, slaktet dem på bakken og åt kjøtt med blodet.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
19Han slo Nob, prestebyen, med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og diebarn, og okser, esler og sauer – han slo dem med sverdets egg.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
43De slo den gjenlevende resten av Amalek, og de bodde der til denne dag.
23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.
24Da tok kokken låret, og det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, det som var satt til side, er lagt foran deg. Spis! For det er spart til deg til den fastsatte tiden, da jeg sa: Jeg har innbudt folket. Og Saul spiste sammen med Samuel den dagen.
2De tok kvinnene som var der, små og store, til fange; men de drepte ingen. De drev dem av sted og dro sin vei.
11Dagen etter delte Saul folket inn i tre avdelinger. De kom inn midt i leiren under morgenvakten og slo ammonittene til det ble hett utpå dagen. De som overlevde, spredte seg, så det ikke ble igjen to sammen.
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
15da skal du undersøke, granske og spørre nøye. Og se, er saken sann og bekreftet, at denne avskyeligheten er gjort i din midte,
9Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofrene! Og han ofret brennofferet.
19Når Herren din Gud gir deg ro for alle fiendene omkring deg i landet som Herren din Gud gir deg til arv for at du skal ta det i eie, da skal du utslette minnet om Amalek under himmelen. Glem det ikke!
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
9De hogg hodet av ham, tok av ham rustningen og sendte bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det i templene for avgudene deres og blant folket.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut fra Egypt,
30Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.
11Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se i hva denne synden er begått i dag.
24Israels menn var hardt presset den dagen. Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til man kommer til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken småfe, storfe eller esel.