1 Samuelsbok 16:11
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; se, han gjeter småfeet.» Da sa Samuel til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: Er alle sønnene dine her? Han svarte: Den yngste er igjen; se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit.
Samuel sa til Isai: «Er dette alle sønnene?» Han svarte: «Det gjenstår ennå den yngste; han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene? Han sa: Det er ennå den yngste igjen, og se, han gjeter småfeet. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham. For vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: 'Er dette alle sønnene dine?' Isai svarte: 'Den yngste er ennå tilbake; han passer sauene.' Samuel sa: 'Send bud på ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.'
Samuel spurte Isai: Er dette alle sønnene dine? Han svarte: Det er fortsatt den yngste igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit.
Og Samuel sa til Isjai: Er dette alt du har av barn? Og han sa: Det er ennå den yngste, og han passer sauene. Og Samuel sa til Isjai: Send og hent ham, for vi skal ikke sette oss ned før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er alle dine sønner her? Isai svarte: Den yngste er ikke her, han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han er her.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle dine sønner?» Isai svarte: «Det mangler ennå den yngste, men han gjeter småfeet.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi skal ikke sitte til bords før han er her.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte da Jesse: «Er dette alle dine barn?» Han svarte: «Den yngste er fortsatt igjen; se, han vokter sauene.» Samuel sa: «Send og hent ham, for vi vil ikke sitte før han har kommet hit.»
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Isai svarte: Den yngste er igjen, men han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send bud og hent ham hit, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.
Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Isai svarte: "Den yngste er igjen, og han gjeter sauene." Samuel sa: "Send bud etter ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit."
Then Samuel asked Jesse, "Are these all the young men you have?" Jesse replied, "There remains the youngest, but he is tending the sheep." Samuel said to Jesse, "Send for him; we will not sit down until he arrives here."
Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
Fremdeles sagde Samuel til Isai: Ere de unge Karle her allesammen? og han sagde: Den Yngste er endnu tilovers, og see, han vogter Smaaqvæget; da sagde Samuel til Isai: Send hen og lad hente ham, thi vi sætte os ikke omkring, før han kommer hid.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel spurte Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det er enda den yngste igjen, men han vokter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham! Vi vil ikke sette oss før han kommer hit.»
And Samuel said to Jesse, Are these all your children? And he said, There remains yet the youngest, and behold, he keeps the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and bring him: for we will not sit down till he comes here.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel sa til Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, og se, han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send etter ham, for vi skal ikke sette oss før han kommer hit.
Da spurte Samuel Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Isai svarte: «Den yngste er igjen. Han gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Da sa Samuel: Send bud etter ham; for vi setter oss ikke før han er kommet.
And Samuel sayde vnto Isai: Are here all the childre? He sayde: There is yet one ye leest of all, and beholde, he kepeth the shepe. The sayde Samuel vnto Isai: Sende & cause him to be fetched, for we will not syt downe at the table, vntyll he come.
Finally, Samuel said vnto Ishai, Are there no more children but these? And hee sayde, There remaineth yet a litle one behinde, that keepeth the sheepe. Then Samuel saide vnto Ishai, Sende and set him: for we will not sit downe, till he be come hither.
And Samuel sayde vnto Isai: Are heare all thy children? He sayde: There is, yet a litle one behind, that kepeth the sheepe. And Samuel said vnto Isai, Sende and fet him: for we will not syt downe, till he be come hyther.
And Samuel said unto Jesse, Are here all [thy] children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he keepeth the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him: for we will not sit down till he come hither.
Samuel said to Jesse, Are here all your children? He said, There remains yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. Samuel said to Jesse, Send and get him; for we will not sit down until he come here.
And Samuel saith unto Jesse, `Are the young men finished?' and he saith, `Yet hath been left the youngest; and lo, he delighteth himself among the flock;' and Samuel saith unto Jesse, `Send and take him, for we do not turn round till his coming in hither.'
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
And Samuel said unto Jesse, Are here all thy children? And he said, There remaineth yet the youngest, and, behold, he is keeping the sheep. And Samuel said unto Jesse, Send and fetch him; for we will not sit down till he come hither.
Then Samuel said to Jesse, Are all your children here? And he said, There is still the youngest, and he is looking after the sheep. And Samuel said to Jesse, Send and make him come here: for we will not take our seats till he is here.
Samuel said to Jesse, "Are all your children here?" He said, "There remains yet the youngest, and behold, he is keeping the sheep." Samuel said to Jesse, "Send and get him; for we will not sit down until he comes here."
Then Samuel said to Jesse,“Is that all of the young men?” Jesse replied,“There is still the youngest one, but he’s taking care of the flock.” Samuel said to Jesse,“Send and get him, for we cannot turn our attention to other things until he comes here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»
5Han svarte: «Ja, i fred. For å ofre til Herren er jeg kommet. Hellig dere og kom med meg til offeret.» Så innviet han Isai og sønnene hans og innbød dem til offeret.
6Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»
8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
9Så lot Isai Sjamma gå fram. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
10Slik lot Isai sju av sønnene sine gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
12Han sendte bud og lot ham komme. Han var rødmusset, hadde vakre øyne og et pent utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for det er han.»
13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David med kraft. Samuel brøt opp og dro til Rama.
17Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn for meg en mann som er dyktig til å spille, og før ham hit til meg.»
18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
20Da tok Isai et esellass med brød, en skinnsekk med vin og en geitekilling og sendte det med David, sin sønn, til Saul.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var mannen gammel, langt oppe i årene.
13Isais tre eldste sønner dro i krigen etter Saul. Navnene på de tre sønnene som dro til krigen, var Eliab, den førstefødte, nest etter ham Abinadab, og den tredje Sjamma.
14David var den yngste, og de tre eldste hadde fulgt Saul.
15David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokker i Betlehem.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere hvem Herren har utvalgt? Det finnes ingen som ham i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Lenge leve kongen!
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
17Samuel sa: Var du ikke liten i dine egne øyne? Likevel ble du leder for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."
31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.
1Samuel tok flasken med olje, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Er det ikke Herren som har salvet deg til fyrste over sin eiendom?
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
16Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
10Herrens ord kom til Samuel:
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg presten Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle sammen til kongen.
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.