1 Samuelsbok 3:18
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: Det er HERREN. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.
Så fortalte Samuel alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: "Han er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa: "Det er Herren; la ham gjøre hva som synes ham godt."
Og Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Og han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som synes ham godt.
Så fortalte Samuel alt for ham og skjulte ingenting. Eli svarte: Han er Herren. La ham gjøre det han synes er best.
Så fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Og Eli sa: "Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Da sa han: 'Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
Samuel fortalte ham alt, og han skjulte ingenting. Eli sa: 'Det er Herren. La ham gjøre det han mener er godt.'
Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Da sa han: 'Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: "Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne."
So Samuel told him everything and did not hide anything from him. Eli said, "He is the Lord; let him do what he thinks is best."
Så fortalte Samuel ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: 'Det er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
Da forkyndte Samuel ham alle de Ord og dulgte (dem) ikke for ham; og han sagde: Han er Herren, han gjøre, hvad som er godt for hans Øine!
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is the LORD: let him do what seemeth him good.
Og Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa, Det er Herren: la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
And Samuel told him everything, and hid nothing from him. And he said, It is the LORD; let him do what seems good to him.
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is the LORD: let him do what seemeth him good.
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: 'Det er Herren. La Ham gjøre hva som er godt i Hans øyne.'
Og Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: Det er Herren. La ham gjøre det som synes ham godt.
Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
Then Samuel tolde him alltogether, & hyd nothinge from him. He sayde: It is the LORDE, let him do what pleaseth him.
So Samuel tolde him euery whit, and hid nothing from him. Then hee said, It is the Lorde: let him do what seemeth him good.
And Samuel tolde hym euerywhyt, and hyd nothyng from hym. And he saide: It is the Lord, let hym do what seemeth hym good.
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It [is] the LORD: let him do what seemeth him good.
Samuel told him every whit, and hid nothing from him. He said, It is Yahweh: let him do what seems him good.
And Samuel declareth to him the whole of the words, and hath not hid from him; and he saith, `It `is' Jehovah; that which is good in His eyes He doth.'
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is Jehovah: let him do what seemeth him good.
And Samuel told him every whit, and hid nothing from him. And he said, It is Jehovah: let him do what seemeth him good.
Then Samuel gave him an account of everything, keeping nothing back. And he said, It is the Lord; let him do what seems good to him.
Samuel told him every bit, and hid nothing from him. He said, "It is Yahweh. Let him do what seems good to him."
So Samuel told him everything. He did not hold back anything from him. Eli said,“The LORD will do what he pleases.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."
17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."
19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
20Hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, forsto at Samuel var betrodd som profet for Herren.
21Herren fortsatte å åpenbare seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
10Herrens ord kom til Samuel:
6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."
11Herren sa til Samuel: "Se, jeg gjør noe i Israel; alle som hører om det, skal få begge ørene til å ringe."
21Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.
26«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»
9Så snart han vendte ryggen til for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
24Samuel sa til hele folket: Ser dere hvem Herren har utvalgt? Det finnes ingen som ham i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Lenge leve kongen!
25Samuel gjorde folket kjent med kongedømmets rett, skrev det i en bok og la den fram for Herren. Så sendte Samuel hele folket hjem, hver til sitt hus.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
2Han svarte: «Nei, langt ifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør verken noe stort eller lite uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik!»
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
15Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
16Saul sa til onkelen: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
5Han sa til dem: HERREN er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
20Samuel sa til folket: Vær ikke redde! Dere har gjort alt dette onde. Men vend dere bare ikke bort fra HERREN; tjen HERREN av hele hjertet.