2 Samuelsbok 15:26
«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.
«Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg’, så er jeg her; må han gjøre med meg som han finner godt.»
Men om han sier: Jeg har ikke behag i deg -- se, her er jeg. La ham gjøre med meg som han finner godt.
Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
Hvis han derimot skulle si: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg. La ham gjøre med meg slik han synes er godt.
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg som det synes ham rett.
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg—se, her er jeg. La ham gjøre med meg som virker godt for ham.'
Men dersom han sier: 'Jeg har ikke behag i deg,' se, her er jeg, la han gjøre med meg som han synes er godt.'
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som synes godt for ham.
«Men skulle han si: ‘Jeg finner ingen glede i deg’, så, her er jeg – la honom gjøre med meg som han anser rett.»
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som synes godt for ham.
Men hvis han sier: ’Jeg har ingen glede i deg,’ da er jeg her. La ham gjøre med meg som synes godt i hans øyne.»
'But if He says, “I have no delight in you,” here I am—let Him do to me whatever seems good to Him.'
Men hvis han sier at han ikke ligger over meg. La ham gjøre med meg hva han synes er godt.'
Men dersom han siger saa: Jeg haver ingen Behagelighed i dig, — see, (her er) jeg, han gjøre med mig, efter som det er godt for hans Øine!
But if he thus say, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
Men hvis Han sier: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg, la Ham gjøre med meg som det synes Ham godt.
But if he says thus, I have no delight in you; behold, here am I, let him do to me as seems good to him.
But if he thus say, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som virker godt for ham.
Og hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg; her er jeg, han gjør mot meg som han finner godt.'
Men om han sier: 'Jeg har ingen glede i deg,' se, her er jeg, la ham gjøre med meg som han synes godt."
Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg, så er jeg her; la ham gjøre med meg det han synes er godt.
But yf he saye thus: I haue no pleasure to ye, beholde, here am I, let him do with me as it pleaseth him.
But if he thus say, I haue no delite in thee, behold, here am I, let him doe to me as seemeth good in his eyes.
But if he thus say, I haue no lust vnto thee: beholde here am I, let hym do with me what semeth good in his eyes.
But if he thus say, I have no delight in thee; behold, [here am] I, let him do to me as seemeth good unto him.
but if he say thus, I have no delight in you; behold, here am I, let him do to me as seems good to him.
and if thus He say, I have not delighted in thee; here `am' I, He doth to me as `is' good in His eyes.'
but if he say thus, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
but if he say thus, I have no delight in thee; behold, here am I, let him do to me as seemeth good unto him.
But if he says, I have no delight in you: then, here I am; let him do to me what seems good to him.
but if he say thus, 'I have no delight in you;' behold, here am I. Let him do to me as seems good to him."
However, if he should say,‘I do not take pleasure in you,’ then he will deal with me in a way that he considers appropriate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men jeg, se, jeg er i deres hånd; gjør med meg det som er godt og rett i deres øyne.
25Kongen sa til Sadok: «Ta Guds ark tilbake til byen. Får jeg nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se den og hans bolig.»
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
7«Sier han da: ‘Bra’, står det vel til med din tjener. Men hvis han blir rasende, skal du vite at han har bestemt seg for å gjøre meg ondt.»
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
27Kongen sa til presten Sadok: «Skjønner du? Vend tilbake til byen i fred, du og sønnen din Ahimaas, og Jonatan, Abjatars sønn. Begge sønnene deres skal være med dere.»
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
3Se, her er jeg. Vitn mot meg for HERREN og for hans salvede: Har jeg tatt noens okse? Eller noens esel? Har jeg utnyttet noen eller undertrykt noen? Har jeg tatt imot bestikkelser fra noens hånd og lukket øynene for det? Da skal jeg gi det tilbake til dere.
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
7Han snudde seg, fikk øye på meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
19«Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Sannelig, hans sønn! Som jeg tjente din far før, slik vil jeg være for deg.»
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
29«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
15Se, han dreper meg; jeg har ikke noe håp. Likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt.
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du jager? En død hund, en eneste loppe!
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
12Saul sa: Hør nå, Ahitubs sønn! Han svarte: Her er jeg, herre.
4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
15Er det i dag jeg har begynt å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen legge noe til last på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om alt dette, verken lite eller stort.
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
20«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
9«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
7Slaktoffer og grødeoffer har du ikke ønsket; du har åpnet mine ører. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.
8Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen står det skrevet om meg.
8Alle som ser meg, håner meg; de vrenger munnen, de rister på hodet.
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
4"Og nå: Se, i dag løser jeg deg fra lenkene som er på hånden din. Hvis det er godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg av deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la det være. Se, hele landet ligger foran deg; dit det er godt og rett i dine øyne å gå, dit kan du gå."
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
22Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som er godt i hans øyne! Se, her er oksene til brennoffer, treskesledene og redskapene til oksene til ved.
12tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg i Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Da tvang jeg meg og ofret brennofferet.
24Og se, likesom ditt liv i dag var dyrbart i mine øyne, slik må mitt liv være dyrbart i Herrens øyne, og han må fri meg fra all nød.
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
9Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!