1 Samuelsbok 20:7
«Sier han da: ‘Bra’, står det vel til med din tjener. Men hvis han blir rasende, skal du vite at han har bestemt seg for å gjøre meg ondt.»
«Sier han da: ‘Bra’, står det vel til med din tjener. Men hvis han blir rasende, skal du vite at han har bestemt seg for å gjøre meg ondt.»
Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.
«Sier han da: ‘Bra’, er det fred for din tjener. Men blir han rasende, så vit at han har bestemt seg for å gjøre ondt.
Hvis han sier: Godt! — da er det fred for din tjener. Men om han blir svart vred, da vit at det onde er besluttet av ham.
Hvis faren din sier: 'Det går bra,' vet du at din tjener er trygg. Men hvis han blir veldig sint, så vit at det er ondt fra ham.
«Sier han: ‘Det er godt,’ vil din tjener ha fred. Men hvis han blir meget vred, vit da at ondskap er bestemt av ham.»
Hvis han sier: Det går bra, så har din tjener fred; men hvis han blir sint, kan du være trygg på at ondskap er bestemt av ham.
Hvis han sier: Det er bra, så er det godt med din tjener. Men hvis han blir sint, vet du at han er fast bestemt på å gjøre noe ondt.
Hvis han sier: 'Det er godt,' vil tjenere ha det godt. Men hvis hans vrede vokser, vit da at han har onde hensikter.
Hvis han svarer: Det er i orden, så kan din tjener være i fred. Men hvis han blir meget vred, så vet du at han har onde intensjoner.
Om han svarer slik, er alt i orden; din tjener skal få fred. Men hvis han blir svært sint, må du vite at han har bestemt seg for å gjøre deg vondt.
Hvis han svarer: Det er i orden, så kan din tjener være i fred. Men hvis han blir meget vred, så vet du at han har onde intensjoner.
'Hvis han sier: «Det er godt,» så betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir sint, så vit at han har ondt i sinne.'
If he says, 'Good,' it will mean peace for your servant. But if he is very angry, know that he has determined harm.
Hvis han sier: Det er godt, så er alt vel med din tjener. Men hvis han blir svært sint, så vit at det onde er avgjort av ham.
Dersom han siger saaledes: (Det er) godt, (saa staaer det) vel med den Tjener; men dersom hans (Vrede) saare optændes, da viid, at det Onde er fuldkommeligen besluttet hos ham.
If he say thus, It is well; thy servant shall have peace: but if he be very wroth, then be sure that evil is determined by him.
Hvis han sier: 'Det er i orden,' skal din tjener ha fred. Men hvis han blir veldig sint, skal du vite at det er bestemt ondt fra hans side.
If he says thus, It is well; your servant shall have peace: but if he is very angry, then be sure that evil is determined by him.
If he say thus, It is well; thy servant shall have peace: but if he be very wroth, then be sure that evil is determined by him.
Hvis han sier: 'Det er i orden,' skal din tjener ha fred. Men hvis han blir sint, vit da at han har besluttet noe ondt."
Hvis han sier: ‘Bra,’ betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir veldig sint, da vet du at det er onde hensikter imot meg.
Hvis han sier: Det er i orden, vil din tjener ha fred. Men hvis han blir sint, da vet du at han har onde hensikter.
Hvis han sier: Det er greit, da kan jeg være trygg. Men hvis han blir sint, så vet du at han har onde tanker mot meg.
If he say thus, It is well; thy servant shall have peace: but if he be wroth, then know that evil is determined by him.
If he say thus, It is well; thy servant shall have peace: but if he be very wroth, then be sure that evil is determined by him.
Yf he saye then: It is good, the stondeth it well with yi seruaunt. But yf he be wroth, thou shalt perceaue that he intendeth euell.
And if he say thus, It is well, thy seruant shall haue peace: but if he be angrie, be sure that wickednesse is concluded of him.
And if he say it is well done, then thy seruaunt shal haue peace: But and if he be angry, then be sure that wickednesse is vtterly concluded of him.
If he say thus, [It is] well; thy servant shall have peace: but if he be very wroth, [then] be sure that evil is determined by him.
If he says, 'It is well;' your servant shall have peace: but if he be angry, then know that evil is determined by him.
If thus he say: Good; peace `is' for thy servant; and if it be very displeasing to him -- know that the evil hath been determined by him;
If he say thus, It is well; thy servant shall have peace: but if he be wroth, then know that evil is determined by him.
If he say thus, It is well; thy servant shall have peace: but if he be wroth, then know that evil is determined by him.
If he says, It is well, your servant will be at peace: but if he is angry, then it will be clear to you that he has an evil purpose in mind against me.
If he says, 'It is well;' your servant shall have peace: but if he be angry, then know that evil is determined by him.
If he should then say,‘That’s fine,’ then your servant is safe. But if he becomes very angry, be assured that he has decided to harm me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9Jonatan svarte: «Langt ifra! Om jeg virkelig får vite at ulykken er bestemt av min far og kommer over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
26«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
6Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
19Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
17Tenk nå ut og se hva du vil gjøre, for ulykken henger over vår herre og over hele hans hus. Han er en usling; det nytter ikke å snakke til ham.
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
17Din tjenestekvinne sa: «Må min herre kongens ord bli meg til ro. For min herre kongen er som en Guds engel til å høre og skille mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for Herren overgav meg i din hånd, og du drepte meg ikke.
21Bli forlikt med ham og hold fred! Så vil det gode komme til deg.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
4Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det finnes urett i mine hender,
6Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
6«Hvis din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg inntrengende om å få dra i all hast til Betlehem, hjembyen sin, for der har familien sitt årsoffer.’»
20«For å gi saken en annen vending er det din tjener Joab som har gjort dette. Men min herre er klok som en Guds engel; han vet alt som skjer i landet.»
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
21«Så sender jeg gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Og hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem og kom!’, da er det fred for deg, og det er ikke noe i veien, så sant Herren lever.»
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
19Hiskia sa til Jesaja: Godt er Herrens ord som du har talt. Han sa også: Bare det blir fred og trygghet i mine dager!
7Når Herren har behag i en manns veier, lar han til og med fiendene hans holde fred med ham.
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
9«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
11Herren sa: Sannelig, jeg vil styrke deg til det gode; sannelig, jeg får fienden til å bønnfalle deg på ulykkens tid og i trengselens tid.
5Vil han bevare vreden for alltid, vil han holde på den til evig tid? Se, du talte og gjorde det onde – og du fikk det til.
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
28Tilgi, jeg ber, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren skal sannelig bygge min herre et varig hus. Min herre fører Herrens kriger, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg alle dine dager.
18Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
11Om den svarer deg med fred og åpner for deg, skal alle som finnes i byen, være underlagt pliktarbeid for deg og tjene deg.
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
12Kanskje Herren ser til min nød og gjengjelder meg med godt for hans forbannelse i dag.
18for at ikke Herren skal se det og mislike det og vende sin vrede bort fra ham.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»