1 Kongebok 2:6
Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gra har fare med fred ned i graven.
«Handle med visdom, men la ikke hans grå hår falle ned i dødsriket uten rettferd.»
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gamle hode gå i fred til graven.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred ned i dødsriket.
Act according to your wisdom, and do not let his gray head go down to the grave in peace.
Gjør etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
Og du skal gjøre efter din Viisdom, at du ikke lader hans graae Haar nedfare i Graven med Fred.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
Gjør derfor som din visdom tilsier, og la ikke hans grå hode gå i fred ned til graven.
Do therefore according to your wisdom, and do not let his gray head go down to the grave in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
Gjær derfor etter din visdom og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
Gjør med ham som din egen visdom tilsier, og la ikke hans grå hår komme fredelig ned i dødsriket.
Følgelig bør du handle etter din visdom, og ikke la hans grå hår gå ned til Sheol i fred.
Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred i dødsriket.
Do thou acordynge to thy wy?dome, that thou brynge not his graye heer downe to the graue in peace.
Doe therefore according to thy wisdome, and let thou not his hoare head go downe to the graue in peace.
Deale with him therefore according to thy wisdome, and bring not his hoore head downe to the graue in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to the grave in peace.
Do therefore according to your wisdom, and don't let his gray head go down to Sheol in peace.
and thou hast done according to thy wisdom, and dost not let his old age go down in peace to Sheol.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to Sheol in peace.
Do therefore according to thy wisdom, and let not his hoar head go down to Sheol in peace.
So be guided by your wisdom, and let not his white head go down to the underworld in peace.
Do therefore according to your wisdom, and don't let his gray head go down to Sheol in peace.
Do to him what you think is appropriate, but don’t let him live long and die a peaceful death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
9Nå må du ikke la ham gå ustraffet. Du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham. Før hans grå hår med blod ned i dødsriket.
10Så sov David inn hos fedrene sine, og han ble gravlagt i Davids by.
4Da vil Herren stadfeste det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner holder sin vei, så de vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en av din slekt på Israels trone.’
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
29Det ble meldt kong Salomo: «Joab har flyktet til Herrens telt, og se, han står ved alteret.» Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: «Gå og hogg ham ned.»
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
33«Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hodet til hans etterkommere for alltid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, han slo ham i hjel og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hus i ørkenen.
36Deretter sendte kongen bud og kalte Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra, verken hit eller dit.»
37«Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du kommer til å dø; ditt blod skal være over ditt eget hode.»
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
52Salomo sa: «Hvis han viser seg å være en hederlig mann, skal ikke et hår fra hans hode falle til jorden. Men blir det funnet noe ondt hos ham, skal han dø.»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
44Kongen sa til Sjimi: «Du vet i ditt hjerte alt det onde du vet at du gjorde mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.»
12«Gå nå, så vil jeg gi deg et råd. Redd ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
31Grått hår er en herlig krone; det finnes på rettferds vei.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
7«Sier han da: ‘Bra’, står det vel til med din tjener. Men hvis han blir rasende, skal du vite at han har bestemt seg for å gjøre meg ondt.»
6Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.
7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
15Du selv skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.
29Må det falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Aldri må det mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som må støtte seg på krykke, en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers kan det skje at når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.»
10Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
2Jeg sier: Hold kongens befaling, på grunn av eden du har sverget ved Gud.
20«For å gi saken en annen vending er det din tjener Joab som har gjort dette. Men min herre er klok som en Guds engel; han vet alt som skjer i landet.»
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
2Jeg går veien som hele jorden går. Vær sterk og vis deg som en mann.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
25Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.
26Til Ebjatar presten sa kongen: «Gå til markene dine i Anatot! Du er en dødens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herrens paktkiste foran min far David, og du delte den trengsel min far var i.»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»