2 Krønikebok 34:28
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke få se all den ulykken som jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere. Så brakte de kongen svar.
Se, jeg samler deg til dine fedre, og du skal bli samlet til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og over dets innbyggere.» Så brakte de svar tilbake til kongen.
Se, jeg skal samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet og dets innbyggere.» De brakte bud tilbake til kongen.
'Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og du skal legges til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så brakte de svaret tilbake til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De brakte kongen beskjed.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til graven din i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet, og over innbyggerne der. Så kom de tilbake med ord til kongen.
«Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og i fred skal du legges i din grav, slik at dine øyne ikke vil se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere.» Dette fortalte de kongen igjen.
Se, jeg vil la deg gå til dine fedre, og du skal bli samlet til dine fedres graver i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Slik brakte de bud til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal begraves i fred; dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette sted og dets innbyggere. Så brakte de kongen beskjed igjen.
«Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal hvile i fred i graven din; dine øyne skal ikke få se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.»» Slik brakte de budskapet tilbake til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal begraves i fred; dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette sted og dets innbyggere. Så brakte de kongen beskjed igjen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De kom tilbake til kongen med svar.
'Now I will gather you to your ancestors, and you will be buried in peace. Your eyes will not see all the disaster I am about to bring on this place and its inhabitants.'" So they brought back this message to the king.
'Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Øynene dine skal ikke se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere.'" Og de brakte svaret tilbake til kongen.
See, jeg vil samle dig til dine Fædre, at du skal samles til din Grav med Fred, at dine Øine ikke skulle see paa al den Ulykke, som jeg vil lade komme over dette Sted og over dets Indbyggere; og de sagde Kongen det igjen.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants of the same. So they brought the king word again.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i graven i fred. Dine øyne skal ikke se alt det onde jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Dette meldingen ga de kongen.
Behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil that I will bring upon this place and upon the inhabitants of the same. So they brought the king word again.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants of the same. So they brought the king word again.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal føyes til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere. De brakte ord tilbake til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så vendte de tilbake til kongen med dette budskapet.
"Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, dine øyne skal ikke se alt det onde jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere." Og de brakte svaret tilbake til kongen.
Se, jeg lar deg hvile hos dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde jeg kommer til å sende over dette stedet og dets folk. Slik tok de denne beskjed tilbake til kongen.
Beholde, I wil gather the vnto thy fathers, and thou shalt be layed in thy graue with peace, so yt thine eyes shal not se all the euell that I wyl brynge ouer this place, and the indwellers therof. And they broughte the kynge worde agayne.
Beholde, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt bee put in thy graue in peace, and thine eyes shall not see all the euill, which I will bring vpon this place, & vpon the inhabitants of the same. Thus they brought ye King word againe.
Behold, I wil take thee to thy fathers, and thou shalt be put in thy graue in peace, and thyne eyes shall not see all the mischiefe that I will bring vpon this place, and vpon the inhabiters of the same. And they brought the king worde againe.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants of the same. So they brought the king word again.
Behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil that I will bring on this place, and on the inhabitants of it. They brought back word to the king.
Lo, I am gathering thee unto thy fathers, and thou hast been gathered unto thy graves in peace, and thine eyes do not look on all the evil that I am bringing upon this place, and upon its inhabitants;' and they bring the king back word.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants thereof. And they brought back word to the king.
Behold, I will gather thee to thy fathers, and thou shalt be gathered to thy grave in peace, neither shall thine eyes see all the evil that I will bring upon this place, and upon the inhabitants thereof. And they brought back word to the king.
See, I will let you go to your fathers, and be put in your last resting-place in peace, and your eyes will not see all the evil which I will send on this place and on its people. So they took this news back to the king.
"Behold, I will gather you to your fathers, and you shall be gathered to your grave in peace, neither shall your eyes see all the evil that I will bring on this place, and on its inhabitants."'" They brought back word to the king.
‘Therefore I will allow you to die and be buried in peace. You will not have to witness all the disaster I will bring on this place and its residents.’”’” Then they reported back to the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal møte Babel-kongens øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda-konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.
15Du selv skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
27Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i den boken som er blitt lest for Judas konge.
37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når mannen du søker, er ryddet av veien, blir det fred for hele folket.
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i graven der Guds mann er begravet. Legg mine ben ved siden av hans ben.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
13Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham. For han alene av Jeroboams hus skal komme i graven, fordi det ble funnet noe godt hos ham for Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
6Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.
30Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav. Han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.
28De førte ham bort på hester og begravde ham sammen med fedrene hans i byen i Juda.
28«Kall sammen for meg alle de eldste i stammene deres og deres tilsynsmenn. Jeg vil tale disse ordene i ørene på dem og kalle himmelen og jorden til vitner mot dem.»
31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.
28Så døde han i en god alderdom, mett av dager, rikdom og ære. Og Salomo, hans sønn, ble konge etter ham.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
12For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
27Ahas gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til gravene til Israels konger. Hans sønn Hiskia ble konge i hans sted.
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på åkeren til hetitten Efron.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
33Men en av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han blir igjen for å sløve dine øyne og gjøre din sjel sorg. Og hele tilveksten i ditt hus skal dø i sine beste år.
13Når du har sett det, skal også du bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron ble samlet.
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble gravlagt i sine fedres gravsteder. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
28Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav sammen med fedrene i Davidsbyen.
14se, så vil Herren slå ditt folk med en stor plage, både dine sønner og dine koner og all din eiendom.
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
28Hver gang kongen gikk til Herrens hus, bar livvaktene dem, og siden brakte de dem tilbake til vaktenes rom.
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager; i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.'
8Til graven skal de styrte deg, og du skal dø som de drepte dør, midt i havet.
14Jeg lar meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende skjebnen deres og samle dere fra alle folk og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til stedet som jeg førte dere bort fra.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
12Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
6Se, jeg bringer henne legedom og helbredelse; jeg vil lege dem og åpenbare for dem overflod av fred og sannhet.