2 Krønikebok 34:27
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, flenget klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
Fordi ditt hjerte ble bløtt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og flerret dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt deg, sier HERREN.
'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg selv for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet, og mot innbyggerne der, og ydmyket deg for meg, og rev klærne dine, og gråt for mitt ansikt; jeg har også hørt deg, sier Herren.
«Fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev i stykker klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi du var myk om hjertet og ydmyket deg for Gud da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot innbyggerne, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
«Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.»
Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
Because your heart was responsive and you humbled yourself before God when you heard His words against this place and its inhabitants, and because you tore your clothes and wept in My presence, I have heard you,' declares the LORD.
fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere. Du har ydmyket deg for meg, revet dine klær og grått for meg. Derfor har også jeg hørt deg,' sier Herren.
Fordi dit Hjerte er blevet blødt, og du ydmygede dig for Guds Ansigt, der du hørte hans Ord imod dette Sted og imod dets Indbyggere, ja du ydmygede dig for mit Ansigt og sønderrev dine Klæder og græd for mit Ansigt, saa haver jeg ogsaa hørt dig, siger Herren.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard thee also, saith the LORD.
Fordi ditt hjerte har vært ydmykt, og du har ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du har ydmyket deg for meg, og revet klærne dine i sorg og grått for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.
Because your heart was tender, and you humbled yourself before God, when you heard his words against this place and against the inhabitants of it, and humbled yourself before me, and tore your clothes, and wept before me; I have even heard you also, says the LORD.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard thee also, saith the LORD.
fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren."
og ditt hjerte var mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets folk, og du gråt og viser tegn på sorg, har jeg hørt deg, sier Herren.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and hast humbled thyself before me, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard thee also, saith the LORD.
Because thine hert is moued, and because thou hast humbled thy selfe in the sighte of God, whan thou herdest his wordes agaynst this place and the inhabiters therof, and hast submytted thy selfe before me, and rent thy clothes, and wepte before me, therfore haue I herde the, sayeth ye LORDE.
But because thine heart did melt, and thou didest humble thy selfe before God, when thou heardest his wordes against this place and against the inhabitantes thereof, and humbledst thy selfe before mee and tarest thy clothes, and weptest before mee, I haue also heard it, sayth the Lorde.
Because thyne heart did melt, and thou diddest meeke thy selfe before God when thou heardest his wordes against this place, and against the inhabiters thereof, and humbledst thy selfe before me, and tarest thy clothes, and weepedst before me: that haue I heard also, sayth the Lorde.
Because thine heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and humbledst thyself before me, and didst rend thy clothes, and weep before me; I have even heard [thee] also, saith the LORD.
because your heart was tender, and you did humble yourself before God, when you heard his words against this place, and against the inhabitants of it, and have humbled yourself before me, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says Yahweh.
Because thy heart `is' tender, and thou art humbled before God in thy hearing His words concerning this place, and concerning its inhabitants, and art humbled before Me, and dost rend thy garments, and weep before Me: even I also have heard -- the affirmation of Jehovah.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and hast humbled thyself before me, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before God, when thou heardest his words against this place, and against the inhabitants thereof, and hast humbled thyself before me, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
And your heart was soft, and you made yourself low before God, on hearing his words about this place and its people, and with weeping and signs of grief have made yourself low before me, I have given ear to you, says the Lord God.
because your heart was tender, and you humbled yourself before God, when you heard his words against this place, and against its inhabitants, and have humbled yourself before me, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you," says Yahweh.
‘You displayed a sensitive spirit and humbled yourself before God when you heard his words concerning this place and its residents. You humbled yourself before me, tore your clothes and wept before me, and I have heard you,’ says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet. De gav så kongen svar.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13Riv hjertene i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; han angrer ulykken.
19Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
13Men legg nå om veiene og gjerningene deres, og hør på Herren deres Guds røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.
6Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
7Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke ødelegge dem, men vil gi dem en viss redning. Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
28Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og dets innbyggere. De gav kongen dette svaret.
20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
30må du høre i himmelen, ditt faste bosted, og tilgi og gi hver etter alle hans veier; for du kjenner hans hjerte — du alene kjenner alle menneskenes hjerter —
8Ja, du sa det så jeg hørte det; jeg oppfattet lyden av dine ord.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
21Gå og søk Herren for meg og for den som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utrøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.
12Da skal dere kalle på meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre dere.
39da må du høre i himmelen, ditt faste bosted, deres bønn og deres inderlige bønn. Føre deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
3Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
28Herren hørte ordene da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
4Profeten Jeremia sa til dem: Jeg har hørt. Se, jeg vil be til Herren deres Gud slik dere har sagt. Og alt det ord Herren svarer dere, vil jeg gjøre kjent for dere; jeg skal ikke holde noe tilbake.
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
13Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss fordi fedrene våre ikke har hørt på denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i den om oss.
35Når himmelen er lukket og det ikke blir regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
2Alt dette har min hånd gjort, slik ble alt til, sier Herren. Men til denne ser jeg: til den som er ydmyk og knust i ånden og som skjelver for mitt ord.
30Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både stor og liten. Han leste for dem alt som sto i paktboken som var blitt funnet i Herrens hus.
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, slik at det ikke ble fullstendig ødeleggelse. Også i Juda fantes det gode ting.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør noe! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
3"Han har latt den komme og gjort slik han sa, for dere har syndet mot Herren og ikke lyttet til hans røst. Derfor har dette hendt dere."
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
21For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.
19«Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble veiledet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.»
26Når himmelen lukkes og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen på dette stedet.