Nehemja 1:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 2:4 : 4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.
  • Sal 137:1 : 1 Der ved Babylons elver satt vi og gråt da vi mintes Sion.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.
  • Dan 2:18 : 18 Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.
  • Dan 9:3 : 3 Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og det tørre land.
  • Sef 3:18 : 18 Dem som sørger over de fastsatte høytidene, vil jeg samle; de var borte fra deg – en byrde, en skam for deg.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
  • Sal 69:9-9 : 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner. 10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hånene fra dem som håner deg, har falt over meg.
  • Sal 102:13-14 : 13 Men du, Herren, troner til evig tid, ditt navn blir husket fra slekt til slekt. 14 Du vil reise deg og miskunne deg over Sion; for tiden er inne til å være nådig mot henne, den fastsatte tiden er kommet.
  • 1 Sam 4:17-22 : 17 Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall i folket. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt. 18 Idet han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år. 19 Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun sammen og fødte; fødselsveene kom over henne. 20 Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet. 21 Hun kalte gutten Ikabod og sa: Herligheten er tatt bort fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann. 22 Og hun sa: Herligheten er tatt bort fra Israel, for Guds paktkiste er tatt.
  • Esra 5:11-12 : 11 Dette var svaret de ga oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi gjenreiser huset som for mange år siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det. 12 Men siden fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babel.
  • Esra 9:3 : 3 Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 1:1-3
    3 vers
    83%

    1Nehemjas ord, Hakaljas sønn. I måneden kislev i det tjuende året var jeg i borgen i Susa.

    2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.

  • Neh 1:5-6
    2 vers
    80%

    5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

    6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.

  • 80%

    3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.

    4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.

    5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.

    6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.

  • Neh 2:1-4
    4 vers
    80%

    1I måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, da vinen ble satt fram for ham, tok jeg vinen og gav den til kongen. Jeg hadde ikke tidligere vist meg trist i hans nærvær.

    2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.

    3Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?

    4Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.

  • Dan 9:2-4
    3 vers
    79%

    2i det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia gjaldt: at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år, til de var fullført.

    3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.

    4Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,

  • 78%

    21Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.

    22For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.

    23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.

  • 1Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.

  • 3I hver provins, på hvert sted hvor kongens ord og vedtak nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange la seg i sekk og aske.

  • 2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.

  • 11Å, Herre, la ditt øre være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, de som gjerne frykter ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.

  • 20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,

  • 74%

    17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

    18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.

  • 74%

    10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.

    11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.

  • 6Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.

  • 6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

  • 9Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.

  • 1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.

  • Sak 7:3-4
    2 vers
    73%

    3De sa til prestene i huset til Herren over hærskarene og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?

    4Da kom Herrens ord over hærskarene til meg:

  • 9Så samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.

  • 9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var israelittene samlet til faste, kledd i sekkestrie og med jord på hodet.

  • 1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.

  • 18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.

  • 19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • 28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.

  • 27Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • 9For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.

  • 1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.

  • 7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

  • 9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.

  • 25Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.

  • 15Jeg fortsatte oppover dalen om natten og inspiserte muren. Så vendte jeg om, gikk inn igjen gjennom Dalporten og kom tilbake.