5 Mosebok 9:25
Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Derfor kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og de førti nettene, slik jeg hadde gjort før, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Og jeg falt ned for HERRENS åsyn i de førti dagene og førti nettene jeg lå der, fordi HERREN hadde sagt at han ville utrydde dere.
Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Så jeg falt ned foran Herren i førti dager og førti netter, som jeg hadde gjort før; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Dermed falt jeg ned foran Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort i begynnelsen; fordi Herren sa at han ville ødelegge dere.
Jeg falt ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Så kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
Derfor falt jeg ned for HERREN i førti dager og førti netter, slik jeg falt ned den første gangen, fordi HERREN hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
Jeg kastet meg ned foran Herren i de førti dagene og førti nettene fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
So I fell down before the LORD for forty days and forty nights, just as I had done before, because the LORD had said he would destroy you.
Jeg kastet meg ned for Herren i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Da faldt jeg ned for Herrens Ansigt fyrretyve Dage og fyrretyve Nætter, i hvilke jeg faldt ned; thi Herren havde sagt, at han vilde ødelægge eder.
Thus I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down at the first; because the LORD had said he would stroy you.
Så jeg falt på ny ned for Herren i førti dager og førti netter; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
So I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down at the first; because the LORD had said he would destroy you.
Thus I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down at the first; because the LORD had said he would destroy you.
Så jeg falt ned for Herren de førti dagene og førti nettene som jeg falt ned, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Og jeg kastet meg ned foran Herren, de førti dagene og de førti nettene, som jeg hadde kastet meg tidligere, for Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere.
Så jeg falt ned for Herren de førti dager og de førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
Så jeg falt på mitt ansikt i bønn foran Herren i førti dager og førti netter som jeg gjorde først; fordi Herren hadde sagt at han ville gjøre ende på dere.
And I fell before the Lorde.xl. dayes and xl. nightes whiche I laye there, for the Lorde was minded to haue destroyed you.
The fell I before ye LORDE fortye daies and fortye nightes, which I laye there. For ye LORDE sayde, he wolde destroye you.
Then I fell downe before ye Lorde fourtie dayes & fourtie nightes, as I fell downe before, because ye Lord had said, that he woulde destroy you.
And I fell downe flat before the Lorde fourtie dayes & fourtie nightes, as I fell downe before: for the Lorde sayde, he woulde destroy you.
Thus I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down [at the first]; because the LORD had said he would destroy you.
So I fell down before Yahweh the forty days and forty nights that I fell down, because Yahweh had said he would destroy you.
`And I throw myself before Jehovah, the forty days and the forty nights, as I had thrown myself, for Jehovah hath said -- to destroy you;
So I fell down before Jehovah the forty days and forty nights that I fell down, because Jehovah had said he would destroy you.
So I fell down before Jehovah the forty days and forty nights that I fell down, because Jehovah had said he would destroy you.
So I went down on my face in prayer before the Lord for forty days and forty nights as I did at first; because the Lord had said that he would put an end to you.
So I fell down before Yahweh the forty days and forty nights that I fell down, because Yahweh had said he would destroy you.
Moses’ Plea on Behalf of God’s Reputation I lay flat on the ground before the LORD for forty days and nights, for he had said he would destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; på dem sto alt det som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden, på den dagen da forsamlingen var samlet.
11Ved slutten av førti dager og førti netter ga Herren meg de to steintavlene, paktens tavler.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
13Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
14«La meg være, så vil jeg utslette dem og stryke ut navnet deres under himmelen. Men av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og mer tallrikt enn dette.»
15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, som sto i brann, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.
16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
17Da grep jeg de to tavlene, kastet dem fra hendene og knuste dem for øynene deres.
18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av all deres synd som dere hadde gjort ved å gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede.
19For jeg gruet for den vrede og harme som Herren var så opprørt over dere med, at han ville utslette dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
20Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
21Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg; jeg brente den i ilden, knuste den og malte den grundig til den ble helt fin som støv. Støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet.
26Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
10Jeg ble stående på fjellet som de første dagene, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.
24Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
28Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
4Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
23Den gangen bønnfalt jeg Herren og sa:
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
10Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var israelittene samlet til faste, kledd i sekkestrie og med jord på hodet.
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
27Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
21Jeg har kunngjort det for dere i dag, men dere har ikke lyttet til Herren deres Guds røst eller til alt det han sendte meg til dere med.
45Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
14Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,