Daniel 9:3
Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og bønfall, med faste, sekkestrie og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
So I turned my attention to the Lord God, seeking Him in prayer and petitions, with fasting, sackcloth, and ashes.
Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
Og jeg vendte mit Ansigt til den Herre Gud, at søge (ham) ved Bøn og (ydmyge) Begjæringer, med Faste og Sæk og Aske.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
And I set my face toward the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting, sackcloth, and ashes:
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham gjennom bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud i bønn, ba om hans nåde, fastet, kledde meg i sekkestrie og aske.
ad I turned me vnto God the LORDE, for to praye and make myne intercessio, with fastinge, sackcloth ad ashes
And I turned my face vnto the Lord God, and sought by prayer and supplications with fasting and sackcloth and ashes.
And I turned my face vnto the Lord God, and sought by prayer and supplication, with fasting, sackcloth, and asshes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
I set my face to the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting and sackcloth and ashes.
and I set my face unto the Lord God, to seek `by' prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting and sackcloth and ashes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting and sackcloth and ashes.
And turning my face to the Lord God, I gave myself up to prayer, requesting his grace, going without food, in haircloth and dust.
I set my face to the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting and sackcloth and ashes.
So I turned my attention to the Lord God to implore him by prayer and requests, with fasting, sackcloth, and ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.
4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var israelittene samlet til faste, kledd i sekkestrie og med jord på hodet.
4Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
3Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
13Men jeg – da de var syke, tok jeg sekk på som klær; jeg plaget meg med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt bryst.
21Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
10Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
2i det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia gjaldt: at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år, til de var fullført.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
6Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.
17Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
3I hver provins, på hvert sted hvor kongens ord og vedtak nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange la seg i sekk og aske.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
5Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket plager seg selv? Å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag Herren har behag i?
10For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hånene fra dem som håner deg, har falt over meg.
3Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.
25Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
8Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av all deres synd som dere hadde gjort ved å gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede.
14Kunngjør en faste, rop ut en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.
6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
12Da han var i trengsel, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
17Men du, når du faster, smør hodet ditt og vask ansiktet ditt,
8Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.