Daniel 10:9
Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.
Men jeg hørte lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Da jeg hørte hans stemme, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.
Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av ordene hans; og da jeg hørte dem, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
Then I heard the sound of his words, and as I heard them, I fell into a deep sleep, my face to the ground.
Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Og jeg hørte hans Ords Røst; og som jeg hørte hans Ords Røst, faldt jeg i en dyb Søvn paa mit Ansigt, og mit Ansigt var (vendt) mod Jorden.
Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground.
Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Yet I heard the sound of his words; and when I heard the sound of his words, I was in a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground.
Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Jeg hørte lyden av hans ord, og idet jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Likevel hørte jeg lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Lyden av hans ord kom til mine ører, og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
Yet herde I the voyce of his wordes: & as soone as I herde it, fayntnesse came vpon me, and I fell downe flat to the grounde vpon my face.
Yet heard I the voyce of his wordes: and when I heard the voyce of his wordes, I slept on my face: and my face was toward the ground.
Yet heard I the voyce of his wordes: and when I heard the voyce of his words, I fell astonied vpon my face and my face toward the earth.
Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
`And I hear the voice of his words, and when I hear the voice of his words, then I have been in a trance on my face, and my face `is' to the earth;
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
But the sound of his words came to my ears, and on hearing his voice I went into a deep sleep with my face to the earth.
Yet heard I the voice of his words; and when I heard the voice of his words, then was I fallen into a deep sleep on my face, with my face toward the ground.
I listened to his voice, and as I did so I fell into a trance-like sleep with my face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
14Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
17Hvordan kan din tjener tale med min herre? For nå er det ingen styrke i meg, og pusten er borte fra meg.
18Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
19Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken.
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
13I urolige tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,
14da kom redsel over meg og skjelving, og alle knoklene mine skalv.
15En ånd gled forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
16Den stanset, men jeg kunne ikke kjenne igjen skikkelsen; en form var foran øynene mine. Det var stillhet, så hørte jeg en røst:
3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskes; et dyrehjerte skal gis ham, og sju tider skal gå over ham.
5Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem det er en ånd fra de hellige gudene. Jeg fortalte drømmen for ham.
28Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
16Orakel av ham som hører Guds ord og kjenner Den Høyestes kunnskap, som ser syn fra Den Allmektige, som faller ned, med åpne øyne.
9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
27Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
15I en drøm, et syn om natten, når dyp søvn faller på folk, når de slumrer på sitt leie,
4Orakel av ham som hører Guds ord, som ser syn fra Den Allmektige, som faller ned, med åpne øyne.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
1Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
26Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket av sin søvn.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
8Ja, du sa det så jeg hørte det; jeg oppfattet lyden av dine ord.
8Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene jeg taler til deg inn i hjertet, og hør dem med ørene dine.
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.
6Jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.