Jeremia 31:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 127:2 : 2 Forgjeves står dere tidlig opp og sitter oppe til sent, dere som spiser brød dere har vunnet i strev. Det samme gir han sin venn mens han sover.
  • Sak 4:1-2 : 1 Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket av sin søvn. 2 Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser – se, en lysestake helt av gull, med en skål på toppen, og sju lamper på den; sju og sju rør til lampene som er på toppen av den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Høyt roper jeg til Herren, og han svarer meg fra sitt hellige fjell. Sela.

  • 25For jeg har forfrisket den trette sjel og fylt hver sjel som vansmekter.

  • 15I en drøm, et syn om natten, når dyp søvn faller på folk, når de slumrer på sitt leie,

  • 13I urolige tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,

  • 24Når du legger deg, skal du ikke være redd; når du har lagt deg, skal søvnen din være god.

  • 74%

    3Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, jeg vil ikke legge meg på min seng,

    4jeg vil ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk slumre,

  • 13Når jeg sier: «Min seng skal trøste meg, mitt leie skal lette min klage,»

  • 40Slik var det med meg: Om dagen fortæret heten meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra øynene mine.

  • 15Men jeg skal i rettferd skue ditt ansikt; når jeg våkner, skal jeg mettes ved å se din skikkelse.

  • 16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

  • 1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket av sin søvn.

  • 4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når skal jeg stå opp?» Kvelden blir lang, jeg er mett av uro til morgengry.

  • 73%

    32Jeg så det, og jeg la meg det på hjertet; jeg så det og tok imot lærdom.

    33En liten søvn, en liten slumring, en liten folding av hendene for å hvile,

  • 6Som med fett og marg blir min sjel mettet; med jublende lepper skal min munn lovsynge.

  • 12Det er en smertefull ulykke jeg har sett under solen: rikdom som blir bevart av eieren til hans skade.

  • 13For da ville jeg nå ha ligget og vært stille, jeg ville ha sovet; da ville det vært hvile for meg,

  • 35De slo meg, men jeg ble ikke såret; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.

  • 2Forgjeves står dere tidlig opp og sitter oppe til sent, dere som spiser brød dere har vunnet i strev. Det samme gir han sin venn mens han sover.

  • 2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»

  • 10Litt søvn, litt slumring, litt folding av hendene for å hvile,

  • 9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 7Vend tilbake, min sjel, til din ro, for Herren har gjort vel mot deg.

  • 16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.

  • 71%

    26har jeg sett på solen når den strålte, eller på månen som gikk i glans,

    27og hjertet lot seg lokke i det skjulte, og min hånd har sendt kysset fra min munn,

  • 5Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem det er en ånd fra de hellige gudene. Jeg fortalte drømmen for ham.

  • 3Hvor lenge må jeg gruble i mitt indre, ha sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal min fiende ha overtaket over meg?

  • 11«Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’»

  • 1Om nettene på mitt leie lette jeg etter ham som min sjel har kjær; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.

  • 70%

    20Som en drøm når en våkner, Herre: når du reiser deg, forakter du deres skyggebilde.

    21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.

  • 6For i døden er det ingen som minnes deg; i dødsriket – hvem priser deg?

  • 34Må min tanke være til glede for ham; jeg vil glede meg i Herren.

  • 8Du har lagt glede i mitt hjerte, større enn når deres korn og nye vin ble rikelig.

  • 8Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast; jeg vil synge og spille.

  • 6Målelinjene falt for meg på fagre steder, ja, en herlig arv har jeg fått.

  • 7Lyset er behagelig, og det er godt for øynene å se solen.

  • 17Om natten gnager det i mine ben, og mine sener får ikke hvile.

  • 26Derfor gledet mitt hjerte seg, og tungen min jublet; ja, også kroppen min skal hvile i håp.

  • 17Der hører de onde opp med sin uro, og der finner de utmattede hvile.

  • 4Jeg minnes Gud og stønner; jeg grunner, og min ånd blir overveldet. Sela.

  • 11For det øret som hørte, kalte meg lykkelig, og det øyet som så, vitnet til min fordel.

  • 18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.

  • 26Jeg fikk ikke ro, jeg fikk ikke fred, jeg fant ingen hvile; så kom uroen.

  • 19Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten.

  • 13Elsk ikke søvn, så du ikke blir fattig; åpne øynene, så blir du mett av brød.

  • 6Når deres dommere blir styrtet ned ved klippen, skal de høre mine ord, for de er milde.