1 Mosebok 28:16

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:15 : 15 Og hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.
  • 2 Mos 3:5 : 5 Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
  • 2 Mos 15:11 : 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i storverk, du som gjør under?
  • 1 Sam 3:4-7 : 4 Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!" 5 Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Men han sa: "Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen." Så gikk han og la seg. 6 Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen." 7 Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
  • Job 9:11 : 11 Se, han går forbi meg, og jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.
  • Job 33:14 : 14 For Gud taler både på én måte og på en annen, men mennesket merker det ikke.
  • Sal 68:35 : 35 Gi Gud ære for hans kraft! Over Israel er hans majestet, og hans styrke er i skyene.
  • Jes 8:13 : 13 Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig; han skal være deres frykt, han skal være deres redsel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    17Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.

    18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt ved hodet, satte den opp som en støtte og helte olje over toppen av den.

    19Han kalte stedet Betel, men tidligere var byens navn Lus.

    20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og verner meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,

    21og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,

  • 77%

    10Jakob brøt opp fra Beersjeba og dro mot Haran.

    11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den ved hodet og la seg til å sove der.

    12Da drømte han: Se, en stige var reist på jorden, og toppen rakte opp til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den.

    13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 11«Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’»

  • 2Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»

  • 15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 26Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg.

  • 5før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.

  • 13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»

  • 73%

    1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem.

    2Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

  • 72%

    13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.

    14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der Gud hadde talt med ham. Han helte ut et drikkoffer over den og helte olje over den.

    15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 1Gud sa til Jakob: Stå opp, gå opp til Betel og slå deg ned der! Bygg der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.

  • 72%

    29Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

    30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

  • 27Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

  • 3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»

  • 9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»

  • 3Kom, la oss gå opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarer meg på nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har gått.

  • 3Jakob sa til Josef: «Gud, Den Allmektige, åpenbarte seg for meg i Luz i landet Kanaan og velsignet meg.

  • 70%

    6Jakob kom til Lus i Kanaans land – det er Betel – han og hele folket som var med ham.

    7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.

  • 2Han som sverget Herren en ed og avla et løfte til Jakobs Mektige:

  • 24Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.

  • 6Da sa Gud til ham i drømmen: «Også jeg vet at du gjorde dette i ditt hjertes oppriktighet, og jeg har holdt deg tilbake fra å synde mot meg; derfor lot jeg deg ikke røre henne.»

  • 5Høyt roper jeg til Herren, og han svarer meg fra sitt hellige fjell. Sela.

  • 69%

    24Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»

    25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.

  • 32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.

  • 31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»