Apostlenes gjerninger 7:32

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 3:6 : 6 Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
  • Matt 22:32 : 32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
  • Apg 3:13 : 13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav og fornektet for Pilatus, da han hadde besluttet å løslate ham.
  • Apg 9:4-6 : 4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. 6 Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
  • Hebr 11:16 : 16 Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • 1 Mos 28:13-17 : 13 Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som jordens støv. Du skal bre deg ut mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg. 16 Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 17 Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud vil sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han med ed lovet Abraham, Isak og Jakob.
  • 2 Mos 3:15 : 15 Gud sa også til Moses: Slik skal du si til israelittene: Herren, deres fedres Gud – Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud – har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, og dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.
  • 2 Mos 4:5 : 5 For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 1 Kong 19:13 : 13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
  • Job 4:14 : 14 da kom redsel over meg og skjelving, og alle knoklene mine skalv.
  • Job 37:1-2 : 1 Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted. 2 Hør, hør buldringen i hans røst, bruset som går ut av hans munn.
  • Job 42:5-6 : 5 Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har øynene mine sett deg. 6 Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
  • Sal 89:7 : 7 For hvem i skyene kan måle seg med Herren? Hvem er lik Herren blant de himmelske vesener?
  • Jes 6:1-5 : 1 I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og slepet på kappen hans fylte tempelet. 2 Serafene sto over ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. 3 De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
  • Dan 10:7-8 : 7 Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg. 8 Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    1Moses var gjeter for småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. Han førte flokken til den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

    2Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.

    3Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette store synet – hvorfor tornebusken ikke brenner opp.

    4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham fra busken: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.

    5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.

    6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

    7Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 81%

    11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?

    12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.

    13Moses sa til Gud: Se, når jeg kommer til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de spør meg: Hva er hans navn? – hva skal jeg da si til dem?

    14Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Slik skal du si til israelittene: «Jeg er» har sendt meg til dere.

    15Gud sa også til Moses: Slik skal du si til israelittene: Herren, deres fedres Gud – Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud – har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, og dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.

    16Gå og samle de eldste i Israel og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har nøye sett til dere og til det som er gjort mot dere i Egypt.

  • 31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:

  • 5For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.

  • 79%

    33Herren sa til ham: Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.

    34Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, jeg har hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å fri dem ut. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt.

  • 78%

    2Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

    3Jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud, Den Allmektige, men ved mitt navn Herren gjorde jeg meg ikke kjent for dem.

  • 78%

    2Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»

    3Da sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»

  • 21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.

  • 3Moses steg opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:

  • 37At de døde blir reist opp, har også Moses vist i fortellingen om tornebusken, der han kaller Herren: Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

  • 32Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

  • 26Men om at de døde reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, ved tornebusken, hvordan Gud sa til ham: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?

  • 13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.

  • 1Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.

  • 9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.

  • 33Det er jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.

  • 29Herren sa til Moses: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen i Egypt, alt det jeg taler til deg.

  • 9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 72%

    5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

    6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

  • 13Det er ikke bare med dere alene at jeg gjør denne pakten og denne eden,

  • 18Da sa han: La meg få se din herlighet.

  • 8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.

  • 2Han sa: Brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Harran,

  • 40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham.

  • 53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.

  • 2Tal til israelittene og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder i landet som dere bor i. Men dere ville ikke høre på meg.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.

  • 1Moses svarte og sa: Se, de vil ikke tro meg og vil ikke høre på min røst; de vil si at Herren ikke har åpenbart seg for deg.

  • 20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor for min tjener Abrahams skyld.»