2 Mosebok 7:16
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: HERREN, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke hørt.
Og du skal si til ham: Herren, Hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen; se, hittil har du ikke villet høre på dette.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og si til ham: 'HERREN, den hebreernes Gud, har sendt meg til deg og siger: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ødemarken; inntil nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
Then say to him, 'The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to say to you: Let my people go so that they may worship me in the wilderness. But so far you have not listened.'
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
Og du skal sige til ham: Herren, de Ebræers Gud, haver sendt mig til dig og sagt: Lad mit Folk fare, at de kunne tjene mig i Ørken; og see, du har ei villet høre hidindtil.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.
And you shall say to him, The LORD God of the Hebrews has sent me to you, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness, and, behold, you have not listened.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra så de kan dyrke meg i ørkenen; men hittil har du ikke lyttet til hans ord.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And saye vnto him: the Lorde God of the Hebrues hath sente me vnto the saynge: let my people goo, that they maye serue me in the wildernes: but hither to thou woldest not heare.
& saye vnto him: The LORDE God of the Hebrues hath sent me vnto the, & sendeth ye worde: Let my people go, that they maye serue me in the wyldernesse: but hither to thou woldest not heare.
And thou shalt say vnto him, The Lorde God of the Ebrewes hath sent me vnto thee, saying, Let my people goe, that they may serue mee in the wildernesse: and beholde, hitherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say vnto hym: the Lorde God of the Hebrewes hath sent me vnto thee, saying: Let my people go, that they may serue me in the wyldernesse: and beholde, hytherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and, behold, until now you haven't listened.
and thou hast said unto him: Jehovah, God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Send My people away, and they serve Me in the wilderness; and lo, thou hast not hearkened hitherto.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And say to him, The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, Let my people go so that they may give me worship in the waste land; but up to now you have not given ear to his words.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and behold, until now you haven't listened.
Tell him,‘The LORD, the God of the Hebrews, has sent me to you to say,“Release my people, that they may serve me in the wilderness!” But until now you have not listened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,
1Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
2Og for at du skal fortelle din sønn og ditt barnebarn hvordan jeg handlet med Egypt, og om mine tegn som jeg satte blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la folket mitt gå, sender jeg i morgen gresshopper inn i landet ditt.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
1Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
1Herren sa til Moses: Se, jeg gjør deg til Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
2Du skal si alt jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, og han skal la israelittene dra ut av landet sitt.
18De skal høre på din røst. Du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter dette skal han slippe dere.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
15Gå til farao i morgen tidlig. Se, han går ut til vannet. Still deg for å møte ham ved bredden av Nilen, og ta i hånden staven som ble forvandlet til en slange.
10Herren talte til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, kongen i Egypt, så han lar israelittene dra ut av landet sitt.
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
22Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå og tjene Herren deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra dem.
29Herren sa til Moses: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen i Egypt, alt det jeg taler til deg.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Tvinget av en sterk hånd skal han la dem gå, ja, tvinget av en sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.
34Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, jeg har hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å fri dem ut. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt.
28Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem pålegg, både til israelittene og til farao, kongen i Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
16Gå og samle de eldste i Israel og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har nøye sett til dere og til det som er gjort mot dere i Egypt.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn! Gå og tjen Herren, slik dere har sagt.
1Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg bringe over farao og Egypt. Etter det skal han slippe dere herfra. Når han lar dere gå, vil han til og med jage dere helt ut herfra.
17Så sier Herren: Ved dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, jeg slår med staven som er i hånden min på vannet i Nilen, og det skal bli til blod.
7Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
11Nei, ikke slik! Gå nå, dere menn, og tjen Herren, for det var det dere ba om. Og han drev dem ut fra Faraos nærvær.
8Herren sa til Moses og Aron:
14Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Slik skal du si til israelittene: «Jeg er» har sendt meg til dere.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»