2 Mosebok 8:28
Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.
Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
Da sa Farao: Jeg vil la dere fare, så dere kan ofre til HERREN deres Gud i ørkenen. Bare dra ikke altfor langt bort! Be for meg!
Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
Da sa farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare ikke gå for langt bort: be for meg.
Da sa farao: Jeg skal la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt. Be for meg.
Men enda denne gangen gjorde farao sitt hjerte hardt og lot ikke folket dra.
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Farao sa: «Jeg lar dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke gå altfor langt; be så for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
But Pharaoh hardened his heart this time also and would not let the people go.
Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.
Da sagde Pharao: Jeg, jeg vil lade eder fare, at I skulle offre til Herren eders Gud i Ørken, dog saa, at I skulle ikke drage længere bort; beder for mig.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Og Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere må ikke dra langt bort. Be for meg.
And Pharaoh said, I will let you go, that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only you shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, bare dere ikke drar veldig langt av sted. Be for meg.»
Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.»
Farao sa: Jeg vil la dere gå og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort. Be for meg.
Da sa Farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen; men ikke gå for langt bort, og be for meg.
And Pharao sayde: I will late you goo, that ye maye sacrifice vnto the Lorde youre God in the wildernes: only goo not ferrre awaye, ad se that ye praye for me.
Pharao sayde: I wil let you go, yt ye maie do sacrifice vnto the LORDE yor God in the wyldernes (onely yt ye go no farther) & praye for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lord your God in the wildernesse: but goe not farre away, pray for me.
And Pharao sayd: I will let you go, that ye may sacrifice vnto the Lorde your God in the wyldernesse, but go not farre away: pray for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to the LORD your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: intreat for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
And Pharaoh saith, `I send you away, and ye have sacrificed to Jehovah your God in the wilderness, only go not very far off; make ye supplication for me;'
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
And Pharaoh said, I will let you go, that ye may sacrifice to Jehovah your God in the wilderness; only ye shall not go very far away: entreat for me.
Then Pharaoh said, I will let you go to make an offering to the Lord your God in the waste land; but do not go very far away, and make prayer for me.
Pharaoh said, "I will let you go, that you may sacrifice to Yahweh your God in the wilderness, only you shall not go very far away. Pray for me."
Pharaoh said,“I will release you so that you may sacrifice to the LORD your God in the wilderness. Only you must not go very far. Do pray for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Moses sa: Se, jeg går nå fra deg og vil be til Herren, så skal fluesvermen vike fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans i morgen. Bare må ikke Farao igjen begynne å bedra ved å hindre folket i å dra for å ofre til Herren.
26Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
27Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.
8Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren om froskene som han hadde sendt over Farao.
9Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene døde i husene, på gårdsplassene og ute på markene.
18De skal høre på din røst. Du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter dette skal han slippe dere.
16Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Og nå, tilgi, jeg ber, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare må fjerne denne døden fra meg.
18Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
24Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen; også barna deres kan gå med dere.
25Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
1Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
1Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå og tjene Herren deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
21Da kalte Farao Moses og Aron til seg og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet.
27Da sendte farao bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og folket mitt er de skyldige.
28Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn! Gå og tjen Herren, slik dere har sagt.
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra! Og velsign også meg.
11Gå og tal til farao, kongen i Egypt, så han lar israelittene dra ut av landet sitt.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.
10Han sa til dem: Måtte Herren bare være med dere, slik som jeg skulle sende dere og de små! Se, dere har ondt i sinne.
11Nei, ikke slik! Gå nå, dere menn, og tjen Herren, for det var det dere ba om. Og han drev dem ut fra Faraos nærvær.
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.
1Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg bringe over farao og Egypt. Etter det skal han slippe dere herfra. Når han lar dere gå, vil han til og med jage dere helt ut herfra.
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.