2 Mosebok 10:16
Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da kalte Farao i all hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.
Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot HERREN deres Gud og mot dere.
Da skyndte farao seg for å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da kalte Farao på Moses og Aron i hast; og han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da skyndte farao seg å kalle til Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da skyndte farao seg å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da kalte farao hastig på Moses og Aron, og han sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere.
Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da skyndte farao seg å kalle på Moses og Aron og sa: 'Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.'
Pharaoh quickly summoned Moses and Aaron and said, "I have sinned against the LORD your God and against you.
Farao skyndte seg å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da skyndte Pharao sig at kalde ad Mose og Aron: og han sagde: Jeg haver syndet imod Herren eders Gud og imod eder.
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste; and he said, I have sinned against the LORD your God, and against you.
Da kalte faraoen raskt på Moses og Aron, og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste, and he said, I have sinned against the LORD your God and against you.
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste; and he said, I have sinned against the LORD your God, and against you.
Da kalte farao i all hast på Moses og Aron og sa: "Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Farao kalte brått på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da kalte farao raskt på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Da sendte farao raskt bud på Moses og Aaron, og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Then Pharao called for Moses and Aaro in haste and sayde: I haue synned agaynst the Lorde youre God and agaynst you.
Then Pharao called for Moses & Aaron in all ye haist, & saide: I haue synned against the LORDE yor God, & agaynst you:
Therefore Pharaoh called for Moses and Aaron in haste, and sayde, I haue sinned against the Lorde your God, and against you.
Therefore Pharao called for Moyses and Aaron in haste, and sayde: I haue sinned agaynst the Lord your God, and agaynst you:
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste; and he said, I have sinned against the LORD your God, and against you.
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste, and he said, "I have sinned against Yahweh your God, and against you.
And Pharaoh hasteth to call for Moses and for Aaron, and saith, `I have sinned against Jehovah your God, and against you,
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste; and he said, I have sinned against Jehovah your God, and against you.
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste; and he said, I have sinned against Jehovah your God, and against you.
Then Pharaoh quickly sent for Moses and Aaron, and said, I have done evil against the Lord your God and against you.
Then Pharaoh called for Moses and Aaron in haste, and he said, "I have sinned against Yahweh your God, and against you.
Then Pharaoh quickly summoned Moses and Aaron and said,“I have sinned against the LORD your God and against you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da sendte farao bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og folket mitt er de skyldige.
28Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
17Og nå, tilgi, jeg ber, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare må fjerne denne døden fra meg.
18Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
25Moses sa: Se, jeg går nå fra deg og vil be til Herren, så skal fluesvermen vike fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans i morgen. Bare må ikke Farao igjen begynne å bedra ved å hindre folket i å dra for å ofre til Herren.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn! Gå og tjen Herren, slik dere har sagt.
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull.
32Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la folket mitt gå, sender jeg i morgen gresshopper inn i landet ditt.
8Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren om froskene som han hadde sendt over Farao.
9Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene døde i husene, på gårdsplassene og ute på markene.
33Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
11Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg: Legg ikke på oss synden; vi har handlet tåpelig, og vi har syndet.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
12Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egypt.
8Moses og Aron ble hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?
28Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
15Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.
9Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og folket ditt med pest, så du ble utryddet fra jorden.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
30Saul sa: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber, i de eldste i mitt folks og Israels påsyn. Kom tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren din Gud.
15Da kom Israels barns formenn og ropte til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
24Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen; også barna deres kan gå med dere.
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss! Og Moses ba for folket.
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem pålegg, både til israelittene og til farao, kongen i Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.