1 Mosebok 41:9
Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»
Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»
Da sa overmunnskjenken til Farao: Jeg minnes i dag min skyld.
Da sa overmunnskjenken til farao: I dag må jeg minne om min skyld.
Da talte den øverste munnskjenken til Farao og sa: I dag må jeg minne om mine synder.
Da sa faraos munnskjenk til ham: 'I dag husker jeg mine misgjerninger.'
Da talte den øverste munnsjenk til farao og sa: Nå minnes jeg mine forbrytelser.
Da sa hovmesteren til Farao: Jeg husker mine feil i dag.
Da talte den øverste munnskjenk til farao og sa: Jeg minnes i dag min skyld.
Da talte munnskjenkens høvding til farao og sa: "Jeg må minnes mine feil i dag.
Da talte den øverste munkskjenk til farao og sa: Jeg minner i dag om mine feil:
Da talte sjefvinskyndlingen til Farao og sa: 'I dag husker jeg mine overtredelser.'
Da talte den øverste munkskjenk til farao og sa: Jeg minner i dag om mine feil:
Da talte øverste munnskjenk til farao og sa: «Jeg blir minnet om mine synder i dag.
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, 'Today, I remember my offenses.'
Da talte den øverste hovmester til Farao og sa: I dag må jeg minnes mine synder.
Da talede den øverste Mundskjenk til Pharao og sagde: Jeg ihukommer idag min Synd.
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Da talte hoffmannen til farao og sa: Jeg minnes mine feil i dag:
Then the chief butler spoke to Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Da talte overmunnskjenken til Farao, og sa: "I dag blir jeg minnet om mine feil.
Da talte den øverste munnsjenken til Farao og sa: "I dag må jeg minnes min synd.
Da talte hovedskjenkeren til farao og sa: Jeg kommer i hu mine feil i dag:
Da sa hovedtjeneren til farao: Jeg minnes nå min synd:
Than spake the chefe buttelar vnto Pharao saynge. I do remembre my fawte this daye.
Then spake the chefe butlar vnto Pharao, and saide: This daye do I remembre my fawte.
Then spake the chiefe butler vnto Pharaoh, saying, I call to minde my faultes this day.
The spake the chiefe butler vnto Pharao, saying: I do remember my faultes this day:
¶ Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, "I remember my faults today.
And the chief of the butlers speaketh with Pharaoh, saying, `My sin I mention this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then the chief wine-servant said to Pharaoh, The memory of my sin comes back to me now;
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, "I remember my faults today.
Then the chief cupbearer said to Pharaoh,“Today I recall my failures.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10«Farao ble vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til livvaktsjefen, både meg og sjefen for bakerne.
11Samme natt hadde vi en drøm, jeg og han; hver av oss hadde sin drøm med sin egen betydning.
1En tid etter dette hadde munnskjenken og bakeren til kongen i Egypt forbrutt seg mot sin herre, kongen i Egypt.
2Farao ble sint på sine to hoffmenn, overmunnskjenken og overbakeren.
3Han satte dem i forvaring i huset til sjefen for livvaktene, i fengselet, der Josef satt fengslet.
20På den tredje dagen, Faraos fødselsdag, holdt han et gjestebud for alle tjenerne sine. Midt blant tjenerne løftet han hodet på overmunnskjenken og hodet på overbakeren.
21Han gjeninnsatte overmunnskjenken i hans embete, og han rakte begeret i Faraos hånd.
22Men overbakeren hengte han, slik Josef hadde tydet for dem.
23Men overmunnskjenken husket ikke Josef; han glemte ham.
11Faraos beger var i hånden min. Jeg tok druene og presset dem i Faraos beger, og jeg rakte begeret til Faraos hånd.»
12Da sa Josef til ham: «Dette er tydningen: De tre rankene er tre dager.
13Om tre dager skal Farao løfte ditt hode og gjeninnsette deg i stillingen; du skal rekke Faraos beger i hans hånd, slik som før, da du var hans munnskjenk.
14Men kom meg i hu når det går deg godt, vis godhet mot meg og minn Farao om meg, så du får meg ut av dette huset.
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som gjør at de har satt meg i fangehullet.»
16Da overbakeren så at han hadde gitt en god tydning, sa han til Josef: «Jeg også – i drømmen min: Se, tre kurver med hvitt brød var på hodet mitt.
17I den øverste kurven var det all slags bakverk for Farao, slike som bakeren lager. Men fuglene spiste dem ut av kurven på hodet mitt.»
5Begge hadde en drøm, hver sin drøm, den samme natten; hver drøm hadde sin betydning. Det gjaldt munnskjenken og bakeren som hørte til kongen i Egypt, og de var fengslet i fengselet.
8Om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle magikerne og vismennene i Egypt, og farao fortalte dem drømmen sin, men ingen kunne tyde den for farao.
9Da fortalte overmunnskjenken drømmen sin til Josef og sa: «I drømmen min: Se, et vintre sto foran meg.
16Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
13Og det gikk slik han tydet for oss: Meg satte han tilbake i stillingen, men ham hengte han.»
14Da sendte farao bud etter Josef og kalte ham til seg. De fikk ham raskt ut av fengselet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til farao.
15Farao sa til Josef: «Jeg har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at du kan høre en drøm og tyde den.»
16Josef svarte farao: «Det beror ikke på meg; Gud vil gi farao et gunstig svar.»
17Da sa farao til Josef: «I drømmen min sto jeg på bredden av Nilen.
7Han spurte faraos hoffmenn som var hos ham i forvaring i hans herres hus: «Hvorfor ser dere så triste ut i dag?»
27Da sendte farao bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og folket mitt er de skyldige.
18Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
1Da to fulle år var gått, drømte farao: Se, han sto ved Nilen.
4De stygge og magre kyrne åt opp de sju kyrne som var vakre og fete. Da våknet farao.
15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»
17Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.