2 Mosebok 4:22
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
Og du skal si til Farao: Så sier HERREN: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Slik skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: ‘Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.’
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Then you shall say to Pharaoh, 'This is what the LORD says: Israel is my firstborn son,
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal sige til Pharao: Saa siger Herren: Israel er min Søn, min Førstefødte.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
And you shall say to Pharaoh, Thus says the LORD, Israel is my son, even my firstborn.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Du skal si til Farao: 'Så sier Jahve: Israel er min sønn, min førstefødte,
Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And tell Pharao, thus sayth the Lorde: Israel is mine eldest sonne,
And thou shalt saie vnto Pharao: Thus sayeth ye LORDE: Israel is my first borne sonne,
Then thou shalt say to Pharaoh, Thus saith the Lorde, Israel is my sonne, euen my first borne.
And thou shalt saye vnto Pharao: Thus sayeth the Lorde, Israel is my sonne euen my first borne sonne.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel [is] my son, [even] my firstborn:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
and thou hast said unto Pharaoh, Thus said Jehovah, My son, My first-born `is' Israel,
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And you are to say to Pharaoh, The Lord says, Israel is the first of my sons:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
You must say to Pharaoh,‘This is what the LORD has said,“Israel is my son, my firstborn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
14Når din sønn siden spør deg: Hva betyr dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.
15Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss gå, slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, det som er hankjønn, men alle førstefødte blant sønnene mine løser jeg.
1Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.
8Den dagen skal du fortelle din sønn og si: Det er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
2Og for at du skal fortelle din sønn og ditt barnebarn hvordan jeg handlet med Egypt, og om mine tegn som jeg satte blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
1Herren sa til Moses:
2Viel til meg hver førstefødt, alt som åpner morsliv blant Israels barn, både hos mennesker og hos husdyr; det tilhører meg.
13For alle førstefødte er mine. Den dagen jeg slo alle førstefødte i Egypt, helliget jeg for meg alle førstefødte i Israel, både mennesker og dyr; de skal være mine. Jeg er Herren.
14Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen og sa:
21Da skal du si til sønnen din: Vi var slaver for farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.
55For israelittene er mine tjenere; de er mine tjenere som jeg førte ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
16For de er helt og fullt gitt til meg blant israelittene; i stedet for hver som åpner mors liv, hver førstefødt blant israelittene, har jeg tatt dem for meg.
17For alle førstefødte blant israelittene er mine, både av mennesker og av buskap. Den dagen jeg slo alle førstefødte i Egypt, helliget jeg dem for meg.
11Gå og tal til farao, kongen i Egypt, så han lar israelittene dra ut av landet sitt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra dem.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem pålegg, både til israelittene og til farao, kongen i Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
1Herren sa til Moses og Aron i Egypt:
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
2Du skal si alt jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, og han skal la israelittene dra ut av landet sitt.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
4Jeg vil forherde faraos hjerte, så han setter etter dem. Jeg vil vise min herlighet gjennom farao og hele hæren hans. Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde som han sa.
29Herren sa til Moses: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen i Egypt, alt det jeg taler til deg.
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
2Tal til israelittene og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
24Farao kalte Moses og sa: Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen; også barna deres kan gå med dere.
6Dere skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels barn.
1Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
29Slik skal du gjøre med din okse og med ditt småfe: I sju dager skal det være hos moren; på den åttende dagen skal du gi det til meg.
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
4Det er den jeg befalte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
12For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. Over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
18Han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og reddet dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle kongerikene som undertrykte dere.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Tvinget av en sterk hånd skal han la dem gå, ja, tvinget av en sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.
42Moses telte alle førstefødte blant israelittene, slik Herren hadde befalt ham.