Hosea 11:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 4:22 : 22 Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
  • Matt 2:15 : 15 Der ble han til Herodes var død, for at det skulle oppfylles som Herren hadde talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
  • Hos 2:15 : 15 Jeg vil holde henne til regnskap for Baalenes dager, da hun tente røkelse for dem. Hun prydet seg med ring og smykker og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.
  • 5 Mos 7:7 : 7 Det var ikke fordi dere var flere enn alle andre folk at Herren fikk dere kjær og valgte dere, for dere er det minste av alle folk.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop ut for Jerusalem og si: Så sier Herren: Jeg husker din troskap i ungdommen, kjærligheten i brudetiden, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Hos 12:9 : 9 Efraim sier: «Ja, jeg er blitt rik, jeg har skaffet meg formue. I alt mitt strev finner de ikke hos meg noen skyld, ingen synd.»
  • Hos 12:13 : 13 Jakob flyktet til Arams land; Israel tjente for å få en kvinne, og for en kvinne voktet han buskapen.
  • Hos 13:4 : 4 Men jeg er Herren din Gud fra Egypts land. Du kjenner ingen annen gud enn meg, og uten meg finnes det ingen frelser.
  • Mal 1:2 : 2 Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: «Hvordan har du elsket oss?» Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Men Jakob elsket jeg.
  • Esek 16:6 : 6 Jeg gikk forbi deg og så deg vri deg i blodet. Da sa jeg til deg mens du lå i blodet: Du skal leve! Ja, jeg sa til deg mens du lå i blodet: Du skal leve!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    2Jo mer de ropte på dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Baalene og brente røkelse for gudebildene.

    3Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg tok dem på armene, men de skjønte ikke at det var jeg som helbredet dem.

    4Med menneskebånd dro jeg dem, med kjærlighetens tau. Jeg var for dem som løfter åket bort fra kjevene deres; jeg bøyde meg ned og ga ham mat.

  • 78%

    22Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.

    23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:

  • 1Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk.

  • 15Der ble han til Herodes var død, for at det skulle oppfylles som Herren hadde talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.

  • 19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»

  • 74%

    9Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

    10Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.

  • 13Jakob flyktet til Arams land; Israel tjente for å få en kvinne, og for en kvinne voktet han buskapen.

  • 2Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.

  • 8Den dagen skal du fortelle din sønn og si: Det er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.

  • 20Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.

  • 8Da sendte Herren en profet til israelittene. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.

  • 55For israelittene er mine tjenere; de er mine tjenere som jeg førte ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

  • 14Når din sønn siden spør deg: Hva betyr dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.

  • 8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg lik Seboim? Hjertet mitt vender seg i meg; all min medlidenhet våkner.

  • 7Er dere ikke for meg som kusjittene, israelitter? sier Herren. Var det ikke jeg som førte Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir?

  • 18Han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og reddet dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle kongerikene som undertrykte dere.

  • 4Det er den jeg befalte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 1Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.

  • 3Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med trofast godhet.

  • 16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.

  • 72%

    9Nå har ropet fra israelittene kommet opp til meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

    10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.

  • 3Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner, for han var sønn av hans alderdom. Han laget en sid kappe med ermer til ham.

  • 1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 37Fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg selv ut fra Egypt med sin store kraft.

  • 2Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: «Hvordan har du elsket oss?» Var ikke Esau bror til Jakob? sier Herren. Men Jakob elsket jeg.

  • 10Som druer i ørkenen fant jeg Israel; som den første modne frukt på fikentreet i dets første tid så jeg fedrene deres. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen, og de ble avskyelige som det de elsket.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til HERREN. Da sendte HERREN Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 11Jeg reiste opp noen av sønnene deres til profeter og noen av de unge mennene deres til nasireere. Er det ikke slik, israelitter? sier Herren.

  • 71%

    5Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg min hånd og svor for etterkommerne av Jakobs hus. Jeg åpenbarte meg for dem i Egypt; jeg løftet min hånd og sa: Jeg er Herren deres Gud.

    6Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.

  • 2Gå og rop ut for Jerusalem og si: Så sier Herren: Jeg husker din troskap i ungdommen, kjærligheten i brudetiden, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.

  • 21Da skal du si til sønnen din: Vi var slaver for farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.

  • 7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder

  • 3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.

  • 5Jeg har også hørt israelittenes klagerop, de som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt.

  • 2Til meg roper de: «Min Gud, vi kjenner deg, vi i Israel!»

  • 7For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.

  • 11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.

  • 16For de er helt og fullt gitt til meg blant israelittene; i stedet for hver som åpner mors liv, hver førstefødt blant israelittene, har jeg tatt dem for meg.

  • 15Som i de dager da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la dem se underfulle ting.

  • 13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:

  • 10Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.

  • 3For jeg var en sønn hos min far, sart og den eneste i min mors øyne.

  • 8Men fordi Herren elsker dere og holder den eden han svor fedrene deres, førte Herren dere ut med sterk hånd og frikjøpte dere fra slavehuset, fra hånden til farao, kongen av Egypt.