Hosea 11:2
Jo mer de ropte på dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Baalene og brente røkelse for gudebildene.
Jo mer de ropte på dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Baalene og brente røkelse for gudebildene.
Jo mer de kalte dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Ba'alene og brente røkelse for utskårne bilder.
Jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem; til Baalene ofret de, og til gudebildene tente de røkelse.
Jo mer de kalte på dem, desto mer gikk de bort fra dem. De ofret til Ba'alene og brente røkelse for utskårne bilder.
Jo mer jeg ropte på dem, desto mer valgte de å vende seg bort fra meg. De ofret til Baal, og brente røkelse til avgudsbilder.
Men jo mer de ble kalt, desto mer vendte de seg bort; de ofret til Baal-gudene og brente røkelse for utskårne bilder.
Da de kalte dem, forlot de dem: de ofret til Baalene og brant røkelse til avgudene.
Jo mer de ble kalt, jo mer vendte de seg bort fra meg. De ofret til Baal og tente røkelse for utskårne bilder.
Jo mer de ble kalt, desto mer trakk de seg bort. De ofret til Ba'alene og brente røkelse til gudebilder.
Men jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem: de ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
Som de kalte på dem, forlot de dem; de ofret til Baalim og brente røkelse til utskårne bilder.
Men jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem: de ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
De kalte dem, men de gikk bort fra dem. Til Baalene ofret de, og til avgudene brente de røkelse.
But the more they were called, the more they went away from them; they sacrificed to the Baals and burned incense to the carved images.
Men jo mer jeg kalte dem, jo mer gikk de bort fra meg. De ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
(Ligesom) de kaldte dem, saa gik de bort fra deres Ansigt, de offrede til Baalim og gjorde Røgelse for de udskaarne Billeder.
As they called them, so they went from them: they sacrificed unto Baalim, and burned incense to graven images.
Jo mer de ble kalt, desto mer gikk de bort fra dem; de ofret til Baal, og brente røkelse for utskårne bilder.
As they were called, so they went from them: they sacrificed to Baal, and burned incense to carved images.
As they called them, so they went from them: they sacrificed unto Baalim, and burned incense to graven images.
Jo mer jeg kalte dem, jo mer gikk de bort fra meg. De ofret til Baalene og brente røkelse til utskårne bilder.
De ropte til dem rettmessig, men de vendte seg bort fra dem, til avguder ofrer de, og til utskårne bilder brenner de røkelse.
Jo mer profetene kalte på dem, desto mer trakk de seg unna; de ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
Da jeg kalte på dem, gikk de bort fra meg; de ofret til Baalene, brente røkelse til avgudsbilder.
The more [the prophets] called them, the more they went from them: they sacrificed unto the Baalim, and burned incense to graven images.
As they called them, so they went from them: they sacrificed unto Baalim, and burned incense to graven images.
But ye more they were called, the more they wente backe: offerynge vnto Idols, and censynge ymages.
They called them, but they went thus from them: they sacrificed vnto Baalim, and burnt incense to images.
They called them but they went thus from them: they sacrificed vnto Baal, and burned incense to images.
[As] they called them, so they went from them: they sacrificed unto Baalim, and burned incense to graven images.
They called to them, so they went from them. They sacrificed to the Baals, And burned incense to engraved images.
They have called to them rightly, They have gone from before them, To lords they do sacrifice, And to graven images they make perfume.
The more `the prophets' called them, the more they went from them: they sacrificed unto the Baalim, and burned incense to graven images.
The more [the prophets] called them, the more they went from them: they sacrificed unto the Baalim, and burned incense to graven images.
When I sent for them, then they went away from me; they made offerings to the Baals, burning perfumes to images.
They called to them, so they went from them. They sacrificed to the Baals, and burned incense to engraved images.
But the more I summoned them, the farther they departed from me. They sacrificed to the Baal idols and burned incense to images.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
11Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene.
12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av landet Egypt. De fulgte andre guder, noen av gudene hos folkene omkring dem; de bøyde seg for dem og vakte Herrens harme.
13De forlot Herren og tjente Baal og Astartene.
15De foraktet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomme. De gikk etter folkene rundt seg, enda Herren hadde befalt at de ikke skulle gjøre som dem.
16De forlot alle Herrens, sin Guds, bud. De støpte seg to kalver, laget en Asjera, bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket Baal.
17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden, drev med spådom og trolldom og solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, for å egge ham til vrede.
2Og nå fortsetter de å synde: De lager seg et støpt bilde av sølvet sitt, avguder etter deres egen forstand, alt sammen et verk av håndverkere. Om dem blir det sagt: «De som ofrer, kysser kalver.»
2De innbød folket til sine guders ofre; folket spiste og bøyde seg for deres guder.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar dette folket spise malurt og gir dem giftig vann å drikke.
10De satte opp steinstøtter og Asjera‑pæler på hver høye haug og under hvert grønt tre.
11På alle offerhauger brente de røkelse som folkene gjorde, de som Herren hadde drevet bort foran dem. De gjorde onde gjerninger for å egge Herren til vrede.
12De dyrket avgudene, enda Herren hadde sagt til dem: Dere skal ikke gjøre dette.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
13For så mange som byene dine er, så mange er dine guder, Juda. Og etter tallet på Jerusalems gater har dere satt opp altere for den skammelige gud, altere for å brenne røkelse for Baal.
7Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren, sin Gud, og dyrket Baalene og Asjera-stolpene.
6Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'alene og Astarte-bildene, gudene til Aram, til Sidon, til Moab, til ammonittene og til filisterne. De forlot Herren og dyrket ham ikke.
7Men folket mitt henger fast ved frafallet; selv når de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp på noen måte.
17Men de ville heller ikke lytte til sine dommere. De var troløse og fulgte andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde gått, da de lød Herrens bud. De gjorde ikke slik.
41De laget en kalv i de dagene, bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine henders verk.
42Da vendte Gud seg fra dem og overga dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Brakte dere meg slaktofre og offer i førti år i ørkenen, Israels hus?
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
3Likevel var det jeg som lærte Efraim å gå; jeg tok dem på armene, men de skjønte ikke at det var jeg som helbredet dem.
10Som druer i ørkenen fant jeg Israel; som den første modne frukt på fikentreet i dets første tid så jeg fedrene deres. Men de kom til Baal-Peor og viet seg til skammen, og de ble avskyelige som det de elsket.
5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
26De tok ut steinstøttene fra Baal-tempelet og brente dem.
22Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.
8Slik som alle de gjerninger de har gjort fra den dag jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag—de forlot meg og tjente andre guder—slik gjør de også mot deg.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
26Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
33For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonernes gud, Kjemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke gått på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og mine lover slik hans far David gjorde.
37De ofret sine sønner og sine døtre til demonene.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.
39Samme dag som de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de inn i min helligdom for å gjøre den uren. Se, slik gjorde de i mitt hus.
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og avgudene. Da kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem for denne deres skyld.
35De bygde Baal-haugene i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok – noe jeg ikke bød dem, og som ikke steg opp i mitt hjerte – for å gjøre denne avskyelige gjerningen og føre Juda til synd.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder
22Da skal de svare: «Fordi de forlot Herren, fedrenes Gud, han som førte dem ut av Egypt, og holdt seg til andre guder og bøyde seg for dem og tjente dem. Derfor har han ført over dem all denne ulykken.»
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
6Vend om til ham som dere har gjort dypt opprør mot, Israels barn.
6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
41Slik kom disse folkene til å frykte Herren og samtidig dyrke sine utskårne bilder. Også deres barn og barnebarn gjør som fedrene gjorde, helt til denne dag.
26De tok den oksen de fikk, gjorde i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det var verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som var laget.
17De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye som nylig var kommet, som fedrene deres ikke fryktet.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.