Jesaja 44:1
Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.
Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt!
Nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt som min egen.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har valgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, den jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Men nå, hør Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
But now listen, Jacob my servant, and Israel whom I have chosen.
Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Og hør nu, Jakob, min Tjener, og Israel, som jeg udvalgte.
Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, whom I have chosen:
Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Men nå hør, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Og nå, hør, Jakob min tjener, og Israel som jeg har utvalgt:
So heare now, o Iacob my seruaunt, and Israel whom I haue chose.
Yet nowe heare, O Iaakob my seruant, and Israel, whom I haue chosen.
So heare nowe O Iacob my seruaunt, and Israel whom I haue chosen.
¶ Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Yet now hear, Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
And now, hear, O Jacob, My servant, And Israel, whom I have fixed on:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
And now, give ear, O Jacob my servant, and Israel whom I have taken for myself:
Yet listen now, Jacob my servant, and Israel, whom I have chosen.
The Lord Will Renew Israel“Now, listen, Jacob my servant, Israel whom I have chosen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, han som skapte deg, som formet deg i mors liv og hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
8Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs sønner, hans utvalgte.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
4For Herren har valgt Jakob for seg, Israel til sin egen eiendom.
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du blir ikke glemt av meg.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal bli samlet hos ham: Jeg er blitt æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte i Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, så min frelse når til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned, for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, han har utvalgt deg.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
6Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og igjen utvelge Israel. Han vil la dem finne ro på sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkene.
4For det var ikke med sitt sverd de vant landet, og deres egen arm reddet dem ikke; det var din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velbehag i dem.
21Det folket jeg har formet for meg, skal forkynne min pris.
22Men meg har du ikke påkalt, Jakob; du ble trett av meg, Israel.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
10Og du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren. Israel, bli ikke skremt! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, uten at noen skremmer ham.
28Du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil refse deg med rette; helt ustraffet lar jeg deg ikke.
9Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
5En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal det ingen være.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
1Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første og også den siste.
10Se, jeg har lutret deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
6For dere er et hellig folk for Herren deres Gud; Herren deres Gud har utvalgt dere til å være hans eiendomsfolk blant alle folkene som er på jorden.
5Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg min hånd og svor for etterkommerne av Jakobs hus. Jeg åpenbarte meg for dem i Egypt; jeg løftet min hånd og sa: Jeg er Herren deres Gud.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd; jeg tar deg ved hånden. Jeg verner deg og gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkene.
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
15Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles Israel, som er utgått fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud – ikke i sannhet og ikke i rettferd.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
2For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren valgt til å være hans eiendomsfolk framfor alle folkene på jorden.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel til evig tid. For Juda utvalgte han til herskerstamme, og i Juda min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal kunngjøre retten for folkeslagene.
16Slik er ikke Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodds stamme. HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn.
6Men jeg valgte Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.
44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
7For så sier Herren: Syng av glede for Jakob, rop høyt i spissen for folkene! La det bli hørt, pris og si: «Frels ditt folk, Herre, Israels rest!»
70Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene.
15Likevel var det bare fedrene dine Herren knyttet seg til og elsket, og han valgte deres etterkommere – dere – framfor alle folk, slik det er i dag.