Jesaja 44:21
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du blir ikke glemt av meg.
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du blir ikke glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener, Israel, du vil aldri bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk disse ting, Jakob, og Israel! For du er min tjener; jeg har formet deg, du er min tjener; Israel! Glem meg ikke.
Tenk på dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har skapt deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Husk dette, Jakob og Israel: du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt hos meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Husk disse tingene, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har dannet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Remember these things, Jacob, and Israel, for you are my servant. I have formed you; you are my servant. Israel, you will not be forgotten by me.
Husk disse tingene, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Kom disse Ting ihu, Jakob, og Israel! thi du er min Tjener; jeg haver dannet dig, du er min Tjener; Israel! glem mig ikke.
Remember these, O Jacob and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Remember these, O Jacob and Israel; for you are my servant: I have formed you; you are my servant: O Israel, you shall not be forgotten by me.
Remember these, O Jacob and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Husk dette, Jakob, og Israel; for du er min tjener: Jeg har formet deg, du er min tjener: Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, en tjener for meg er du. Israel, du skal ikke glemme meg.
Husk disse ting, Jakob, og Israel; for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk disse tingene, Jakob; og du Israel, for du er min tjener: jeg har skapt deg; du er min tjener; o Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Cosidre this (o Iacob and Israel) for thou art my seruaut. I haue made the, that thou mightest serue me. O Israel, forget me not.
Remember these (O Iaakob and Israel) for thou art my seruant: I haue formed thee: thou art my seruant: O Israel forget me not.
Consider this O Iacob and Israel, for thou art my seruaunt: I made thee that thou mightest serue me, O Israel forget me not.
¶ Remember these, O Jacob and Israel; for thou [art] my servant: I have formed thee; thou [art] my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Remember these things, Jacob, and Israel; for you are my servant: I have formed you; you are my servant: Israel, you shall not be forgotten by me.
Remember these, O Jacob, and Israel, For My servant thou `art', I formed thee, a servant to Me thou `art', O Israel, thou dost not forget Me.
Remember these things, O Jacob, and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Remember these things, O Jacob, and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Keep these things in mind, O Jacob; and you Israel, for you are my servant: I have made you; you are my servant; O Israel, I will not let you go out of my memory.
Remember these things, Jacob and Israel; for you are my servant. I have formed you. You are my servant. Israel, you will not be forgotten by me.
Remember these things, O Jacob, O Israel, for you are my servant. I formed you to be my servant; O Israel, I will not forget you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
2Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.
1Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, han som skapte deg, som formet deg i mors liv og hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
8Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
21Det folket jeg har formet for meg, skal forkynne min pris.
22Men meg har du ikke påkalt, Jakob; du ble trett av meg, Israel.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
22Jeg har strøket ut dine lovbrudd som en sky og dine synder som en tåke. Vend tilbake til meg, for jeg har løst deg ut.
23Juble, himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, jordens dyp! Bryt ut i jubel, dere fjell, skogen og hvert tre i den! For Herren har løst Jakob, og i Israel viser han sin herlighet.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal bli samlet hos ham: Jeg er blitt æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte i Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, så min frelse når til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned, for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, han har utvalgt deg.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, uten at noen skremmer ham.
28Du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil refse deg med rette; helt ustraffet lar jeg deg ikke.
25Jeg, jeg er den som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.
10Og du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren. Israel, bli ikke skremt! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
42Da vil jeg huske min pakt med Jakob; også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske, og landet vil jeg huske.
15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
16Se, i håndflatene mine har jeg inngravert deg; dine murer står alltid for meg.
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri i evighet vil jeg glemme noen av deres gjerninger.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs sønner, hans utvalgte.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal det ingen være.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
18Klippen som fødte deg, forsømte du; du glemte Gud som gav deg livet.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
8Husk dette og stå fast; ta det til hjertet, dere som gjør opprør.
5En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
27«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd; jeg tar deg ved hånden. Jeg verner deg og gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkene.
16Slik er ikke Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodds stamme. HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles Israel, som er utgått fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud – ikke i sannhet og ikke i rettferd.
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæret i evigheters evighet.
16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
18Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
40Jeg legger på dere en evig vanære og en varig skam som aldri skal bli glemt.
55For israelittene er mine tjenere; de er mine tjenere som jeg førte ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
45Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, dem jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
18Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
32Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
22Merk dere dette nå, dere som glemmer Gud, så jeg ikke river i stykker uten at noen kan frelse.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom.
22Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som fridde Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger bli til skamme, og ansiktet hans skal ikke blekne mer.